Hans Ryggen
R.s tidligste arbeider er malt i et realistisk formspråk og holdt i en mørk koloritt, som i Selvportrett, malt i Dresden 1922 (Trøndelag Kunstgalleri) og Høifjell (1921, Trøndelag Kunstgalleri). Under sitt opphold i München i 1923 tilegnet R. seg et ekspressivt formspråk og en dekorativ fargebruk, som kjennetegner hans videre produksjon. Etter sine studieopphold i Tyskland, slo R. seg ned på Ørlandet der han drev gårdsbruk ved siden av å male. Foretrukne motiver var hustruen Hannah, deres datter, landskapet omkring gårdsbruket og folkelivet i hjembygda. I årene 1935-40 malte R. også en del bilder med politisk innhold, hvor han tok avstand fra fascismen. I disse arbeidene tok R. opp mange av de samme temaer som vi finner i Hannah R.s billedtepper fra samme tid. I 1944-45 satt R. på Grini. Der malte han et hundretall små bilder på papp, hvor han skildret livet i fangeleiren og sine drømmer om frihet. Under oppholdet i Paris etter krigen malte han impresjonistiske reiseinntrykk fra byens liv. I etterkrigsårene var R. sterkt fysisk svekket, og hans produksjon preges av stor ujevnhet. Fortrinnsvis malte han blomstermotiver i de senere år. En rekke blomsterbilder av R. (Trøndelag Kunstgalleri) og hans skildringer av floraen betraktes ofte som hans vesentligste kunstneriske innsats. I R.s folkelivsmalerier er figurfremstillingene sterkt forenklet og karikert. Bygdemiljøet skildres med humor og varme, samtidig som R. ikke overser miljøets negative sider. I Lys i mørket (1937, Trøndelag Kunstgalleri) vandrer fargesterke personer omkring bak grå skikkelser, som nesten går i ett med bakgrunnen. Skomakeren (1935, Trøndelag Kunstgalleri), Gutt som melker ku (1950, Trøndelag Kunstgalleri) og Siste forestilling (1950, Trøndelag Kunstgalleri) viser R. som en moderne hjemstavnsmaler beslektet med de svenske "Göteborgskoloristene". Under et sykehusopphold i 1955 malte R. en rekke akvareller med et sterkere fantasiinnhold enn hva vi finner i hans øvrige verk. Enkelte av akvarellene gir innblikk i hans egen sykdomshistorie og i forholdet mellom ham selv og Hannah R. Etter R.s død skjenket Hannah R. Trondheim Kunstforening et stort antall av mannens etterlatte arbeider. Inntekt av salg av de bilder som ikke er innlemmet i Trøndelag Kunstgalleri er gått til innkjøp av kunst til Trøndelag Kunstgalleri. En stor del av R.s malerier ble utført med dårlige materialer, og er i dag i en sterkt redusert forfatning.