Cross, Henri-Edmond (1856 - 1910)

Henri-Edmond Cross (født 20. mai 1856, død 16. mai 1910) var en fransk pointillistisk maler

Han var født i Douai og vokste opp i Lille. Han var sønn av en jernvarehandler, men ble oppmuntret til en kunstnerisk karriere allerede som ti- elveåring av en lege som sponset studietiden.

I 1878 kom han inn på École des Beaux-Arts, og flyttet til Paris, hvor han fikk vist et bilde på Salon des Artistes Français i 1881. På den tid malte han mange landskapsbilder fra den franske middelhavskysten. Disse var preget av hans klassiske opplæring. Han tok navnet Cross fra 1883 av, for å slippe forveksling med flere kjente malere med etternavn Delacroix.

Hans tidlige arbeider (portretter og stilleben) var i realistisk stil. Etter å ha møtt Claude Monet i 1883 malte han lettere og lysere og mere impresjonistisk. I 1884 stilte han på Salon des indépendants for første gang. Der ble han kjent med Georges Seurat, Albert Dubois-Pillet, Charles Angrand og Paul Signac. Denne gruppen begynte å utveksle erfaringer og meninger, og utviklet seg etterhvert til kjernen i neo-impresjonismen. Cross fulgte sine egne veier, og tok først opp den neo-impresjonistiske malemåten for alvor i 1891, som var det året Seurat døde. (Seurats mest kjente bilde Le Seine de La Grande Jatte var fra 1886, og teknikken var forlengst i bruk i mindre skala.)

Neo-impresjonistisk teori gikk i hovedsak ut på at ingen farge ga mening uten å stå i sammenheng med de tilgrensende. Farger kunne trekkes ut som streker eller prikkes inn. Sammen med nabofargene ville øyesynet sørge for at det dannet seg nye farger som sett på avstand ga det inntrykket maleren tok sikte på. De mest ekstreme bildene består av et mylder av prikker eller penselbrede firkanter. Diskusjonene gikk i retning av om en skulle blande seg egne farger (Seurat), eller bruke rene pigmenter, fortrinnsvis i grunnfargene.

Cross fortsatte å stille ut på Salon des Indèpendants hele livet. Fra 1899 ble han plaget med en reumatisk lidelse, som ikke hindret ham i å male eller å reise – fortrinnsvis til varmere strøk. Han slo etterhvert igjennom både kunstnerisk og ved salg, slik at han de siste fem årene av livet kunne regne seg som en mester. Hans senere år var preget av revmatiske plager. Han flyttet til Saint-Clair, hvor han døde og ble gravlagt på kirkegården Le Lavandou i 1910.

Blant verkene finnes:

• Santa Maria degli Angely-kirken i nærheten av Assisi (1909) * Landskap med stjerner.
• Stranden ved la Vignasse, (1891–1892), Musée Malraux, Le Havre
• Øyer av gull, (1891–1892), Musée d'Orsay, Paris
• La fuite des nymphes (1906), Musée des Arts décoratifs, Paris
• Landskap med eucalyptus og elv aka Trær ved elven, ca. 1906-1908, Musée Malraux, Le Havre
• Sypresser, Cagnes (1910), Musée National d'Art Moderne, Paris