Folgerø, Gerhard (1886 - 1948)

Gerhard Folgerø

var en norsk skipsfører og eventyrer fra Alstahaug i Nordland, som to ganger førte kopier av vikingskip over Atlanteren på 1920- og 1930-tallet.

Gerhard Folgerø var utdannet skipsfører og ble tidlig interessert i vikingenes atlanterhavsferder og oppdagelsene av Grønland og Vinland.

I 1890 ble Gokstadskipet gravd opp av «Kongshaugen» på Gokstad gård i det som i dag er Sandefjord kommune. I forbindelse med utgravningen ble det bygget tre like modeller av skipet ved Marinens hovedverft i Horten. Denne modellen var grunnlaget for Gokstadkopien Viking, som må kunne sies å være forløperen for alle senere rekonstruksjoner av vikingskip. Kaptein Magnus Andersen ville vise at nordmenn var de første europeerne til å sette sine ben på det amerikanske kontinentet, og seilte derfor skipet til verdensutstillingen i Chicago i 1893, hvor den gjorde stor furore; Det sies at 300 000 mennesker sto langs fjæra i Chicago da Viking kom seilende inn til byen. Denne seilasen dannet grunnlaget for flere tilsvarende seilaser fra Norge utover hele 1900-tallet.

Gerhard Folgerø var en av dem som ville følge i Leiv Eirikssons kjølvann. «Utferdstrangen har fra barndommen av ligget meg i blodet. Som liten gutt planla jeg sammen med en jevnaldrende å sette over Atlanteren», skrev han i boka Over Nordatlanteren i åpen båt fra 1944. I 1926 seilte han over Nord-Atlanteren med den «vikingfiserte» fembøringen Leif Erikson. Den var bygd på Øverleirvollen i Korgen på Helgeland av båtbygger Johan Petersen og sønnen Knut, og var 42 fot lang. Den hadde løfting både i baugen og akter, og var ellers åpen. Dragehode og -hale ble laget av Gerhard Johan Lilletvedt. Båten var rigget med råseil. I tillegg til Folgerø, besto mannskapet av Kristian Andersen fra Sandnessjøen, Johan Johnsen fra Molde og Thomas Stavenes fra Bergen.

Ferden gikk sørover til Bergen, før de la vestover ut i Atlanteren 22. mai 1926. De var innom Shetland, Færøyene og Island, og var tenkt å stoppe på Grønland. Men dårlig vær gjorde at de seilte direkte til Newfoundland. 9. august nådde de den nordamerikanske kysten på Nova Scotia. Turen gikk videre til Boston, New York og videre til Duluth, Minnesota. Der står båten fremdeles i hus i Leif Erikson Park. Turen fikk mye oppmerksomhet i både Norge, USA og andre steder.

I 1929 seilte Gerhard Folgerø enda en gang over Atlanteren med en større nordlandsbåt, bygget som det man mente var vikingtidens knarr. Ideen var å følge i Kristoffer Columbus’ kjølvann til Amerika, og vise «hele verden at det gikk an å seile over Atlanterhavet i en åpen båt med råseil, akkurat som våre forfedre hadde gjort det for århundrer siden.» Denne ble også bygget i Korgen av Johan Petersen og sønnen Knut, og fikk navnet Roald Amundsen. Den var 60 fot langt og ble sjøsatt 8. mai 1929. Dragehode og -hale var laget av Andreas Nilsskog fra Drevja. Båten fikk også en liten motor på ti hestekrefter. Mannskap på turen var Martin Hansen fra Trondheim, Harald Lorentsen fra Bardal i Leirfjord, Kristian Andersen fra Sandnessjøen og Hans Opsahl fra Bodø.

Seilasen ble lagt opp som en stor turné, og gikk først sørover til Sverige, Danmark og Tyskland, så opp Themsen i England, før de krysset Den engelske kanal og gikk opp Seinen og ned Rhône. 7. februar gikk de ut fra Sevilla i Spania, og dro deretter innom Marokko og Portugal. Så seilte de to måneder over Atlanterhavet og inn i Det karibiske hav og Mexicogolfen, før de gikk opp Mississippi til Minneapolis, hvor de ankom 29. september 1930. Rundt 15 000 mennesker hadde møtt opp for se Roald Amundsen anløpe som det første skipet som hadde seilt hele veien fra Europa til Minneapolis. Turen gikk fint, men ble ikke riktig den samme publikumssuksessen som den forrige turen eller som Folgerø hadde håpet. Målet var å selge båten i USA, men skipperen fant ingen som ville kjøpe den. Skuffet seilte Folgerø derfor heller Roald Amundsen hjem til Norge, hvor han reiste langs kysten med den og holdt lysbildeforedrag om turen.

I 1940 prøvde Gerhard Folgerø å smugle flyktninger fra Norge til Shetland med Roald Amundsen, men både båt, mannskap og passasjerer ble tatt av tyskerne. Folgerø satt i fangenskap i Norge og Tyskland til krigens slutt, og han ble torturert og fikk varige skader av det. Roald Amundsen lå noen år i opplag, og et forsøk på å bevare den mislyktes. Dragehodet og noen skjold er det eneste som ble tatt vare på. Dragehodet står utstilt i vestibylen på Sandnessjøen videregående skole. Skolen har også et skjold fra båten.

• vikingskip
• Leiv Eiriksson
• Roald Amundsen
• Helge Ingstad

• Finnbakk Skrivestue: «Vikingskip fra Korgen krysset Atlanteren på 1920-tallet.»
• Leif Erikson Park i Duluth Minnesota

• Gilje, Osvald (2013). Gerhard Folgerø – en eventyrer. Commentum.

• På vikingferd med Roald Amundsen (1943), Kamban forlag.
• Over Nordatlanteren i åpen båt (1944), Rosén forlag.