: Flåte
Flåte med tanker for oppbevaring av ensilasje. Ved stor dødelighet kan flåten taues fra merd til merd. En slik flåte kan ta mange ganger så mye ensilasje som en tank på en vanlig fôrflåte. Alternativt navn er ensilasjeflåte.
: Beholder for dødfisk
Større beholder for oppsamling av dødfisk. Den er ofte konstruert med en form for luke, så den er lett å tømme i dødfisk-kverna.
: Stoffkartotek
Internettbasert stoffkartotek. Alle bedrifter er pålagt å ha oversikt over sine kjemikalier og andre stoffer. Det skal bl.a. registreres mengde på lager, innkjøp, forbruk osv. Det skal i tillegg finnes datablad på alle stoffer. EcoOnline er et svært vanlig brukt system i havbruksnæringen.
: Båt
Båt som brukes til frakt av ensilasje. Båten har utstyr for kverning av dødfisk og kan pumpe direkte fra merden ved stor dødelighet.
< Ensilasje
Kontroll av ensilasje. Den må tilsettes nok maursyre til at pH ligger under 4. Ellers råtner ensilasjen. Prøven tas ut i en kopp, og pH blir sjekket med papirstrimler en pH-måler.
< Ensilasje
Tank for oppsamling av ferdig kvernet ensilasje.
< Sentralfôringsanlegg
Nytt fôringssystem fra Steinsvik. "I disse dager lanserer Steinsvik en helt ny generasjon av sitt sentralfôringssystem FeedStation. To år etter sammenslåingen mellom Ocea og Steinsvik er det nye systemet klart for salg, melder de i en pressemelding.
: Kontroll av fett og farge i fiskekjøtt.
Et antall fisk tas ut av hver merd regelmessig. Disse skjærer man et stykke av, og sender inn til et laboratorium for såkalt fett og fargeanalyse. Fett og fargeinneholdet i fiskekjøttet kan justeres med fôret. Når fisken er slakteklar må fargen i kjøttet være perfekt.
< Dødfisk
Benevnelse på en dødfisk som har ligget en stund i merda og som har begynt å forråtne. Skinnet er det første som forsvinner når laksen råtner, så det blir røde, skinnløse "filéter" igjen. På sommers tid med høye temperaturer i sjøen går det bare noen få dager.
: Dataprogram
Nettbasert programvare hvor oppdrettsanlegg registrerer alle tall. Utfôring, dødelighet, lusetellinger, fôrbeholdning, miljømålinger osv. Fishtalk skal føres daglig. Ledelsen i selskaper som benytter Fishtalk har da hele tiden oppdaterte data.
< Fiskehelse
Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer.
< Leppefiskskjul
Leppefiskskjul som flyter i overflaten. Spesielt egnet for rognkjeks. De liker seg i skyggen av flytende objekter.
: Datamaskin
Datamaskinen med fôringsprogrammet, som man styrer fôringen med, kalles ofte en fôrings-PC".
< Fôringsanlegg
Fôringsprogrammet er et dataprogram som man styrer fôringen med. Det er installert på en fôrings-PC.
: Retningslinjer for fôring
Ved oppstart av et utsett blir det avtalt hvordan fôringen skal foregå. Hvordan smolten skal håndfôres, når på døgnet, når gå over til større pellets, hvordan tolke stoppsignaler fra laksen (når den er mett) osv. Dette er for å sikre at alle som fôrer på et anlegg skal fôre likt, og at fôringen skal være mest mulig optimal.
: Samlokalisert fôring
En sentral hvor fôring av flere oppdrettsanlegg skjer fra samme rom. Det vanlige er at hver lokalitet har et eget kontrollrom på flåta, hvor fôringen foregår. Nå har flere selskaper begynt å samlokalisere fôringen i fôringssentraler.
: Bestemt stopp i fôringen
Det er en bestemt stopp i fôringen. Altså ikke pga. tekniske problemer e.l. Det kan være sulting i forbindelse med avlusing, levering og lignende. Det kan også være stopp i fôring pga. algeoppblomstring eller at anleggets MTB (maksimale tillatte biomasse) er nådd, og de må stanse fôringen til noe fisk har blitt slaktet.
: Kontrollrom
På fôrflåtene er det ofte et tårn med god utsikt over anlegget. Her foregår fôringen, og tårnet benevnes ofte som fôringstårn.
I arbeid...