< Klekkeutstyr
System for utklekking av yngel; klekkerenner med løse innerbakker. Rennene monteres gjerne to og to i bredden og i flere høyder. Klekkerennen er en lengdestrømsrenne, der vannet kommer inn i den ene enden og renner ut i den andre. Klekkebakkene har én rist i bunnen og én i siden, slik at vannet tvinges under bakken, opp gjennom risten i bunnen og ut sideristen.
En del av settefiskanlegget, der øyerognen klekkes og plommesekkyngelen lever til den flyttes tl startfôringsavdelingen. Klekkeriet kan innredes på ulike måter, men det vanligste er klekkerenner hvor rognen kan klekkes og oppbevares fram til startfôring. Etter innlegging skal rognen ligge mørkt. Døde rognkorn blir hvite og må fjernes ved hjelp av en hevert.
< Klekkeutstyr
Skap for utklekking av yngel, der eggene ligger på brett som stables oppå hverandre i flere lag.
< Klekkeutstyr
Sylinder for modning av rogn fram til øyerognstadiet. En klekkesylinder kan ta opptil 30 liter egg, og eggene ligger i tykke lag. Før klekkingen må rognen overføres til en annen form for klekkesystem.
: utstyr for klekking av rogn
Utstyr for klekking av rogn i settefiskproduksjon.
: vannet som fiskeeggene ligger i før de klekkes
: at eggeskallet i rognkornet sprenges og...
Når fiskefosteret er så stort at klekking er nært forestående, utskiller det hormoner som bløter opp eggeskallet. Samtidig øker fosterbevegelsene, slik at skallet sprenges og fiskelarven trenger ut.
< Fiskematprodukt
Fiskemat som tilberedes av torsk, lange, brosme og sei som er sløyet, vasket og flekket med 2/3 av virvelsøylen fjernet med egnet kniv. Deretter vaskes fisken igjen omhyggelig, slik at all urenhet fjernes. Deretter saltes den og legges i stabler. Den blir saltmoden etter 3–4 uker. Etter at fisken er saltmoden, vaskes den ut. Tidligere ble fisken tørket på berg. Nå tørkes all klippfisk i gjennomblåste varmekanaler, hvor fisken legges på etasjevogner med strengbunn som kjøres ut og inn av tørkekanalen. Når klippfisken er ferdigtørket, lagres den i stabler på kjølelager.
: Koblingstykke for å skjøte slanger
Koblingsstykke i metall for hurtig sammenkobling av slanger. Enten for luft eller væske. Skrives også klokupling.
: nylonnot uten knuter i maskene
: nylonnot med knuter i maskene
: kobberbasert impregnering for notpose
Kobberimpregnering brukes på notposer for å hindre begroing av noten.
< Fortøyningskomponenter
Komponent som inngår i ramme og fortøyning av oppdrettsanlegg. Under hver bøye henger det en koblingsplate i en ca. 8 meter lang kjetting. Denne stålplaten har en mengde hull som brukes til å feste tau, trosser eller kjetting h.v.a. sjakler. Slike koblingsplater brukes i alle kryss i anlegget.
< Fôrflåte
Fôrflåter i betong er bygd med tette kollisjonskammer i ytterkant, under vannlinjen. Blir flåta f.eks. påkjørt og skadet, vil den ikke synke. Kamrene er utstyrt med alarmer og lensepumper. De kan entres via tette luker i flåtas kjeller.
: innretning for lufting av vann
Innretning for å lufte ut gassovermetning i vannet. Rørformet tank, d.v.s. åpen både i bunn og topp. I bunnen er det montert en rist, i toppen en perforert plate, og imellom ligger plastbrikker med stor overflate. Vannet risler gjennom kolonnelufteren fra topp til bunn.
: matematisk uttrykk for forholdet mellom fiskens...
Kondisjonsfaktoren er et tall som sier noe om forholdet mellom fiskens lengde og vekt. Den brukes blant annet for å vurdere om fisken er ferdig smoltifisert og klar for å settes ut i matfiskanlegget. Er fisken rund, blir K-faktoren høy; fra 1,3 og over. Er fisken slank, blir K-faktoren lav; fra 1,3 og ned mot 0,8. Man tar opp 50 enkeltfisk som man bedøver, måler og veier - dette gjentas hver fjerde uke fra februar og hver 14. dag fra midten av april. Resultatet settes opp i et diagram, og når K-faktoren har falt mer enn 0,1 enheter, betyr det at fisken er i ferd med å smoltifisere.
: preparering av fisk for forlenget holdbarhet
Fiskekonservering er preparering av fisk som skal oppbevares i lengre tid. De mest brukte former for konservering er tørking, salting, hermetisering og frysing.
: tillatelse til å drive havbruk
Siden 1973 har oppdrett av fisk vært konsesjonsbelagt. Konsesjon er en tillatelse eller bevilling som man må ha for å drive en gitt næringsvirksomhet. Når det gjelder lakseproduksjon, finnes to hovedtyper konsesjoner; for settefisk og for matfisk, og en særskilt for produksjon av stamfisk. I tillegg finnes særskilte konsesjoner som såkalt "grønn konsesjon" og utviklingskonsesjon.