Fetsund Lenser ble opprettet som tømmersorteringsanlegg i 1861, og nedlagt da fløting av tømmer i Glomma opphørte i 1985. I dag er det en del av Akershusmuseet.
Der Glomma renner ut i Øyeren ble det en naturlig "hovedflyplass" for det som i mange hundre år var Norges viktigste næring og største transportåre: Skogbruk og tømmerfløting. Behovet for å sortere, ta opp og / eller videresende tømmeret som kom fra hele indre Østlandet via Norges største elv skapte en stor virksomhet i Fet. I dag er mye av bygg og infrastruktur bevart som et av våre mest unike kulturminneanlegg og museer.
Fra 1861 til 1985 var Fetsund lenser, ved siden av Bingen lenser i Sørum, selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på Romerike med over 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden.
Fiskeoppdretternes Felleskontor var i virksomhet fra 1973. Det hadde samme styre som Norske Fiskeoppdretteres Forening, og overtok de mest kostnadskrevende sidene av NFFs virksomhet. Kontoret arbeidet blant annet med reklametiltak for oppdrettsfisk. I 1979 ble kontoret avviklet etter at Fiskeoppdretternes Salgslag overtok de fleste av aktivitetene.
Den første virksomhet som lå i dette området var Kristiansand Elektrokemiske A/S, som ble startet opp i 1907 og eid av det tyske selskapet Badische Anilin & Soda Fabrik. (BASF). De produserte kunstgjødsel (kvelstoffgjødsel), men selskapet drev dårlig, og i 1917 overtok Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri (Elkem).
Fjeldhammer Brug A/S ble etablert på Fjellhamar i Skedsmo (dagens Lørenskog) i 1882. Firmaet produserte bokpapp, bygningspapp, guvbelegg, samt asfalt. Firmaet eksisterer fortsatt under navnet Icopal.
Et av ladets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet.
Et av landets mest kjente malingsmerker for utemaling, Drygolin, ble utviklet på Bergens ledende malingsfabrikk, Fleischers. Kvaliteten på malingen skulle garanteres med en ingeniørtung stab i moderne laboratorier og fabrikklokaler, og ikke minst: Et stort testanlegg på taket i landets mest værutsatte by. I 1972 ble Fleischers en del av Jotun, og produksjonen i Bergen ble lagt ned i 1982 til fordel for Sandefjord og nye Jotunfabrikker i utlandet.
Firmaet ble grunnlagt i 1927 av O. Folkedal som var utdannet i Tyskland og senere var ansatt som teknisk leder ved to av landets største farverier. Firmaet drev med farging av garn, strømper og trikotstoffer i ull og silke.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.