< Rogn
Rognkorn som ikke er befruktet og sorteres bort i klekkeriet sammen med andre avvik.
< Katarakt
Blindhet hos laks skyldes ofte øyesykdommen katarakt. Sykdommen fører til at øyets linse blir grå og ugjennomsiktig (grå stær). Hos andre oppdrettsfisk som f.eks. kveite, skyldes blindhet direkte slitasjeskader på øynene. Kveita har utstående øyne og går tett i mærene.
< Restråstoff
Fiskeblod er restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Filetflekker
Flekker etter indre blødninger som oppstår i avlivningsprosessen.
: Vann og blod.
Blanding av vann og blod fra lakseslakteri. Blodvannet kan være en smittekilde og skal renses og desinfiseres før det kan slippes ut.
: Hjelpemiddel for vinsj eller løft.
Én eller flere skiver av metall eller hardt tre som er dreibare på en aksel, festet i veggene til et såkalt blokkhus. Benyttes kule- eller rullelager, kalles blokken gjerne patentblokk. Skivene har i omkretsen (kantflaten) et spor, i dette legges tauet eller kjettingen som lasten henger i. En blokk hvor tauet kan legges inn over skiven fra siden, kalles kasteblokk. Enkel blokk brukes for å snu kraftretningen slik at man kan trekke nedover når lasten skal oppover. Mest benyttes blokker til taljer. Disse har en fast og en løs blokk. Med økende antall skiver i taljen øker utvekslingen og en får mer kraft.
< Fiskematprodukt
Skinn- og beinfri fryst fiskefilet i blokkform.
< Ernæringsbetinget sykdom
Biotinmangel kan gi en blåaktig, slimet overflate på fisken og går under betegnelsen blue slime disease.
: Kar for utblødning av fisk.
Kar for utblødning av fisk. Karet er fylt med vann, og fisken hives oppi når den er bløgget. Bløggekar var vanlig i bruk i oppdrettsnæringen for noen tiår siden, når virksomheten var i mindre skala. Nå er de erstattet av bløggemaskiner og store utblødningstanker. Bløggekar er meget vanlig på fiskebåter.
< Slakteri
En linje av flere bløggebord, aktuelt i større slakterier der bløgging foregår manuelt.
< Slakteri
Maskin hvor fisken bløgges (avlives) automatisk ved stikk i gjellebuene, litt foran ørebeinet, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
: Prosess hvor fiskens gjellebuer, hovedblodårene...
Avlivningsprosess hvor man skjærer fisken slik at blodet renner av den. Utføres på en av følgende måter: overskjæring av blodåren fra hjertet til gjellene (overskjæring av kverken), ensnittsmåten, eller overskjæring av de to hovedblodårene fra gjellene på hver side av ryggbeinet (snitt under gjellelokk inntil ryggbein), tosnittsmåten, eller overskjæring av gjellebuene (for oppdrettsfisk). I oppdrettsnæringen skjer bløgging i dag gjerne maskinelt i en bløggerigg ved stikk i gjellebuene, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
: en rekke virvelløse dyr med uleddet kropp og...
Leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner med flere; den mest artsrike rekken i dyreriket (antagelig ca 120 000 arter).
: Flyteelement.
Oppblåsbart flyteelement. Produseres i gummi eller plast. Tidligere var de laget av seilduk innsatt med olje eller tjære.
: Kompressor
Kompressor som produserer trykkluft, til å blåse laksefôret gjennom slanger, fra fôrflåta til merdene. Trykket er ikke så høyt, men det er store mengder luft som skal til. Blåsere av merkene Kaeser og Robuschi er meget vanlige i bruk. Alternative navn er blåsemaskiner eller blåsekompressorer.
< Blåser
I oppdrettsammenheng er dette et uttrykk for industri-gearoljer som brukers i blåsere (blåsekompressorer). Vanlig tykkelsesgrad er 220. Kalles også kompressorolje.
Blåskjell
Blåskjell
Nynorsk
Kråkeskjell - (Dialekt (DIAL))
< Sjømat
Blåskjell er en svært vanlig art av saltvannsmuslinger i blåskjellfamilien (Mytilidae), underklasse Pteriomorphia. Blåskjell brukes som agn og som mat. Blåskjelldyrking er også en næringsvirksomhet. Blåskjellene er stort sett stasjonære, men de kan også flytte på seg ved hjelp av en fot som de kan strekke langt ut av skallet. I foten er også en kanal som skiller ut et stoff som stivner når det kommer ut i sjøen; dette stoffet bruker blåskjellet til å lage tråder til å forankre seg med. Blåskjell lever av planktonorganismer.
< Blåskjell
På larvestadiet er blåskjellene frittflytende i vannmassene. Larvene slår seg ned på nøter, tau o.l, hvor de vokser i store kolonier.
: matforgiftning etter inntak av blåskjell...
Forgiftning av blåskjell er forårsaket av en type planteplankton som produserer nervegift. Blåskjellforgiftning kan skje når det er mye av disse planktonalgene i sjøen, særlig i mai - juni. Planktonalgene er ikke skadelige for blåskjellene, men giften akkumuleres i skjellene, slik at mennesker som spiser dem kan oppleve svimmelhet og lammelser - i verste fall kan det ende med døden. Om skjellene høstes i vinterhalvåret har skjellene selv kvittet seg med giften, men faren er tilstede når skjell høstes i perioden april til september.
I arbeid...