: kontroll av biomasse ved hjelp av f.eks...
Kontroll av hvor mye fisk som står i merden til enhver tid. Biomassekontroll omfatter både snittvekt, vektfordeling og antall. Antallskontroll er basert på telling av fisk i forbindelse med transport eller andre operasjoner der all fisken behandles. (Ved vaksinasjon på settefiskanleggene, telling inn i eller ut av brønnbåt, og senere en løpende kontroll med dødfisk og uttak.) Under transport er det mulig å estimere vekt og vektfordeling for fiskegruppa med biomassemålere som er basert på avbildning av fisken når den passerer gjennom rør eller spredd utover en flate. Senere, når fisken står i merd i sjøen, er det nødvendig å anslå snittvekt basert på forventet vekst og uttak av mindre veieprøver fra populasjonen. Prøvetaking i merd omfatter både manuelle uttak av fisk, måling av fisk som svømmer gjennom biomasserammer, og andre optiske eller akustiske målinger.
< Biomassekontroll
Elektronisk måling av fiskens vekt og størrelse. Fisken svømmer gjennom og vekt leses av.
: summen av biomasse i tillatelser tildelt...
< Rogn
Rognkorn som ikke er befruktet og sorteres bort i klekkeriet sammen med andre avvik.
< Restråstoff
Fiskeblod er restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Filetflekker
Flekker etter indre blødninger som oppstår i avlivningsprosessen.
< Fiskematprodukt
Skinn- og beinfri fryst fiskefilet i blokkform.
< Ernæringsbetinget sykdom
Biotinmangel kan gi en blåaktig, slimet overflate på fisken og går under betegnelsen blue slime disease.
< Slakteri
En linje av flere bløggebord, aktuelt i større slakterier der bløgging foregår manuelt.
< Slakteri
Maskin hvor fisken bløgges (avlives) automatisk ved stikk i gjellebuene, litt foran ørebeinet, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
: Prosess hvor fiskens gjellebuer, hovedblodårene...
Avlivningsprosess hvor man skjærer fisken slik at blodet renner av den. Utføres på en av følgende måter: overskjæring av blodåren fra hjertet til gjellene (overskjæring av kverken), ensnittsmåten, eller overskjæring av de to hovedblodårene fra gjellene på hver side av ryggbeinet (snitt under gjellelokk inntil ryggbein), tosnittsmåten, eller overskjæring av gjellebuene (for oppdrettsfisk). I oppdrettsnæringen skjer bløgging i dag gjerne maskinelt i en bløggerigg ved stikk i gjellebuene, gjerne etter automatisk scanning/avfotografering for bestemming av stikkpunkt.
: en rekke virvelløse dyr med uleddet kropp og...
Leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner med flere; den mest artsrike rekken i dyreriket (antagelig ca 120 000 arter).
Blåskjell
Blåskjell
Nynorsk
Kråkeskjell - (Dialekt (DIAL))
< Sjømat
Blåskjell er en svært vanlig art av saltvannsmuslinger i blåskjellfamilien (Mytilidae), underklasse Pteriomorphia. Blåskjell brukes som agn og som mat. Blåskjelldyrking er også en næringsvirksomhet. Blåskjellene er stort sett stasjonære, men de kan også flytte på seg ved hjelp av en fot som de kan strekke langt ut av skallet. I foten er også en kanal som skiller ut et stoff som stivner når det kommer ut i sjøen; dette stoffet bruker blåskjellet til å lage tråder til å forankre seg med. Blåskjell lever av planktonorganismer.
: matforgiftning etter inntak av blåskjell...
Forgiftning av blåskjell er forårsaket av en type planteplankton som produserer nervegift. Blåskjellforgiftning kan skje når det er mye av disse planktonalgene i sjøen, særlig i mai - juni. Planktonalgene er ikke skadelige for blåskjellene, men giften akkumuleres i skjellene, slik at mennesker som spiser dem kan oppleve svimmelhet og lammelser - i verste fall kan det ende med døden. Om skjellene høstes i vinterhalvåret har skjellene selv kvittet seg med giften, men faren er tilstede når skjell høstes i perioden april til september.
< Skjelldyrking
Blåskjelldyrking er i prinsippet svært enkelt; man henger ut tau (yngelsamlere) i sjøen om sommeren, til den tiden da blåskjellyngelen setter seg. Blåskjell fôres ikke, men lever av alger som finnes i havet. 2-3 år senere kan man høste blåskjell. I større målestokk kan blåskjell dyrkes på bunnen, på påler, under flåter, ved hjelp av bøyer og utriggere fra land, og så videre.
< Leppefisk
Benfiskart i leppefiskfamilien. Hunnen som er svært ulik hannen i farge og delvis i form kalles rødnebb.
: avvikling av drift på en lokalitet for en...
Å avvikle drift av en lokalitet og tømme anlegget for fisk kalles brakklegging. For å redusere smittefaren brakklegges lokalitetene regelmessig. Etter hver produksjonssyklus tømmes anlegg for fisk i minst to måneder, slik at eventuell sykdom ikke overlever fra en fiskegruppe til en annen, og av hensyn til bunnmiljøet. Ved behov kan Mattilsynet vedta brakklegging av et eller flere anlegg.
: sjøvann med saltinnhold på 0,5–30 ‰
Sjøvann som på grunn av tilløp av ferskvann (fra elver eller isbreer) er mindre saltholdig enn alminnelig sjøvann.
: fiskeart som tåler stor variasjon i saltinnhold...
Fiskearter som tåler store variasjoner i vannets saltinnhold. Noen av disse kan leve både i fullt sjøvann og i ferskvann.
I arbeid...