: Kontroll av fett og farge i fiskekjøtt.
Et antall fisk tas ut av hver merd regelmessig. Disse skjærer man et stykke av, og sender inn til et laboratorium for såkalt fett og fargeanalyse. Fett og fargeinneholdet i fiskekjøttet kan justeres med fôret. Når fisken er slakteklar må fargen i kjøttet være perfekt.
< Fiskeanatomi
Liten, finnelignende hudfold som finnes hos laksefiskene og de tropiske karpelaksene. Sitter bak den egentlige ryggfinnen.
: at fiskefôret etterlater en rest av fett i...
Prosess hvor fiskefôret slipper noe av fettet ettersom det blåses gjennom fôrslangene. Fettet danner avleiringer som kan tette slangen.
< Dødfisk
Benevnelse på en dødfisk som har ligget en stund i merda og som har begynt å forråtne. Skinnet er det første som forsvinner når laksen råtner, så det blir røde, skinnløse "filéter" igjen. På sommers tid med høye temperaturer i sjøen går det bare noen få dager.
< Foredling
Å (manuelt eller maskinelt) fjerne hode og ryggbein fra fisken så man får to benfrie stykker; fileter.
< Videreforedlingsanlegg
Maskin i slakteri/videreforedlingsanlegg som automatisk fileterer fisken.
< Kvalitetsavvik
Mørke flekker i fiskefileten kan komme av melanin, blod, døde muskelceller, arrvev eller en kombinasjon av disse.
< Vannbehandling
Behandling av vannet i settefiskanlegget der vannet føres gjennom ulike former for filter for å fjerne partikler, soppsporer, parasitter og annet.
: mørke flekker på laks i parr-stadiet
Etter klekking har lakseungene en robust kroppsform med en kropp dekket av mørke flekker og prikker. Dette stadiet kalles parr-stadiet, og flekkene kalles fingerflekker, fingermerker, parr eller parrmerker.
: fordypninger i fiskekjøttet etter for hardhendt...
På videreforedlingsanlegg betegner "fingermerker" de fordypningene som avsettes i fiskekjøttet om man er for hardhendt når fileten håndteres.
< Fiskeanatomi
Finnene er hudflater utspent over finnestråler hos fisk. Finnenes alminnelige funksjon er å tjene balanse og framdrift, men hos mange fisker er de omformet for andre formål.
< Snittvekt
Oppdrettsfisk (vanligvis laks eller ørret) på mellom fire og fem kilo.
< Notpose
Type oppdrettspose som brukes i kvadratiske bur i stålanlegg.
: tall for hvor mange kilo villfisk som går inn i...
Tall som forteller hvor mange kilo villfisk som i form av fiskemel og fiskeolje brukes for å produsere én kilo oppdrettsfisk.
: Dataprogram
Nettbasert programvare hvor oppdrettsanlegg registrerer alle tall. Utfôring, dødelighet, lusetellinger, fôrbeholdning, miljømålinger osv. Fishtalk skal føres daglig. Ledelsen i selskaper som benytter Fishtalk har da hele tiden oppdaterte data.
: Kroppsdelenes oppbygning i fisk
Fiskens anatomi; kroppsdelenes normale oppbygning hos fisk.
/ Trimcuts
Det som blir skåret av fisken i forbindelse med filetering.
< Fiskehelse
Fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Behov for næringsstoffer (makro og mikronæringsstoffer). Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Metabolisme, fordøyelse, absorpsjon og utnyttelse av ulike næringsstoffer. Samspill mellom næringsstoffer.
I arbeid...