Lisbet Dæhlin (1922–2012) var en danskfødt norsk keramiker. Hun bodde og virket i Norge siden 1949, dels på Lillehammer, dels i Oslo. Hun var gift med Erik Dæhlin (1926–2010).
Dæhlin var utdannet ved Kunsthåndverksskolen i København 1942-45, og ved senere praksis i verksteder. da hun flyttet til Norge i 1949 ble hun assistent hos keramikeren Svein Visted, Lillehammer. Da hun stilte ut sammen med Visted i Galleri Per i 1950, var det den første separatutstilling av keramikk etter 1945 og første gang keramikk ble stilt ut i et kunstgalleri i Norge. Ved sin kontinuerlige virksomhet fra 1949 av ble hun et forbilde og en foregangsperson for 1970-tallets kunsthåndverkere. «Lisbet Dæhlin har gjennem en årrekke hatt stor betydning for det norske kunsthåndverk-miljøet, og hun er et forbilde og et forankringspunkt for yngre kolleger.»
Det er karakteristisk for Dæhlins keramikk at hun arbeidet med kjente objekter: «hennes storhet som kunstner [ligger] nettopp i dette at hun har maktet å forvandle muggen, tekannen og koppen til skulpturer uten å gjøre dem ubrukelige som mugge, tekanne og kopp.» «Hvis jeg har forstått Lisbet riktig, er det ikke viktig for henne å få det hun lager 'opphøyd' til kunst. Det viktige er at det hverdagslige ved hennes tingkan bli sett som det de er – eller kan være: form som både i seg selv og i handling bærer på bevegegelse, stillferdighet, underfundighet, form som har den høytiden som hverdagen kan ha»
Hun bidro med relieffer og med monumentale krukker som kunstnerisk utsmykning ved flere bygninger i Norge. Blant utsmykningene kan nevnes Regjeringskvartalet, Stortingsbygningen, Norges Bank og Aker sykehus.
Hun blr blant annet innkjøpt av de tre norske kunstindustrimuseene, Cooper-Hewitt Museum, New York, Victoria and Albert Museum, London, Riksgalleriet, Norsk kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Sørlandets Kunstmuseum. Hun var medlem av Norske Kunsthåndverkere. Hun stilte ut i Kunstindustrimuseet i København 1977, 1984 og 1996, i Kunstnerforbundet i Oslo 1977, 1984, 1992 og 2003, deltok i flere representative kollektivutstillinger i inn- og utland, og i en kollektiv vandreutstilling i USA allerede i 1954.
Hun mottok Jacobprisen i 1998.