Swensen, Wilhelm Henrik Carl (1894 - 1966)

Wilhelm Henrik Carl Swensen (født 1894, død 1966) var en norsk arkitekt.

Han ble født i Borge i Lofoten, der hans far var prest. Han hadde ti eldre søsken.

Swensen ble uteksaminert fra Trondhjems tekniske læreanstalt i 1914; han var da bare 20 år gammel. Etter eksamen ble han assistent hos arkitekt Holmgren og deretter arkitekt Osnes i Trondheim. I 1917 flyttet han til Bergen der han først var et år ved arkitekt Landmarks kontor, og deretter arbeidet to år for arkitekt Fredrik Konow-Lund.

I 1920 ble han ansatt som byarkitekt i Porsgrunn; senere ble stillingen omgjort til stadskonduktør. I 1923 vedtok bystyret i Porsgrunn å avvikle stillingen som stadskonduktør på grunn av den rådende økonomiske krisen, og Swensen mistet dermed sin stilling og inntekt. Swensen hadde giftet seg i 1921, og som familieforsørger måtte han se seg om etter andre inntektskilder. Det var få – om noen – som satte i gang byggearbeider i den rådende økonomiske lavkonjunkturen, men Swensen ble engasjert som timelærer i tegning ved Den tekniske Aftenskole, og begynte også å levere en rekke artikler om kulturhistorie og arkitektur til blant annet Porsgrunns Dagblad. I tillegg fikk han en rekke oppdrag av Riksantikvaren om oppmåling av verneverdige bygninger i Grenland og øvre Telemark. Fra slutten av 1920-årene ble det igjen mulig å få oppdrag som arkitekt, og Swensen ble engasjert av flere av de ledende menn i Porsgrunn og omegn til å tegne privatboliger som har blitt stående som praktbygg i distriktet.

Fra 1934 var Swensen tillitsmann for Telemark i Fortidsminneforeningen. Han nedla et stort arbeide her gjennom mange år, og ble utnevnt til æresmedlem i 1965. Fra 1946 arbeidet han ved Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, og var byggeleder der i perioden 1948–1964. Han tegnet samtidig ombygging av uthus i 1949 som egen bolig ved Waisenhuset i Kongsgårdsgata 2, nær Nidarosdomen. For innsatsen ved Nidarosdomen ble han i 1953 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Swensen restaurerte en rekke kirker, deriblant Nes kirke i Sauherad, Hjartdal kirke, Langesund kirke (en trekirke som brant ned til grunnen i 1988), Porsgrunn og Kongsberg kirke. Et særlig fremtredende eksempel på hans arkitekturhistoriske ekspertise er hans restaurering av Austråttborgen (1961). Han målte opp mange historiske byggverk, og publiserte oppmålingene som del av hans omfattende skriftproduksjon. Han var dessuten en dyktig frihåndstegner og en god akvarellist.