Stauri, Rasmus (1867 - 1932)

Rasmus Stauri

var forfattar og folkeopplysar. Han grunnla Gudbrandsdalens Folkehøgskule i 1902. Bakgrunn Rasmus Stauri var fødd på Stauri i Stryn i Nordre Bergenhus amt (no Vestland). Mora, Siri (f. Valaker), gav i 1890 ut Vævebog. Kortfattet praktisk veiledning i 70 forskjellige nyttige og smukke vævninger. E...

Rasmus Stauri (fødd i Stryn 3. mars 1867, død i Sør-Fron 22. juni 1932) var lærar og folkehøgskulemann. Han grunnla og styrte Gudbrandsdal folkehøgskule frå 1902 fram til han døydde. Gjennom dette skulearbeidet, ved si organisasjonsverksemd, og ikkje minst gjennom eit forfattarskap, vart Stauri ein kjend og respektert person innan folkehøgskule- og norskdomsrørsla både i Noreg og andre land i Norden. Det siste skuldast særleg at Rasmus og Lise Stauri i mange år arrangerte sommarkurs for lærarar både frå Noreg, Sverige, Danmark og Finland.

Rasmus Stauri (født 3. mars 1867, død 22. juni 1932) var folkehøgskolebestyrer på Kvam og Hundorp fra 1902 til 1932.

Han var født i Stryn av bondefolk, og viste tidlig gode evner. Derfor ble han seminarist fra Stord seminar i 1888 og tok fatt på et liv i opplysningsarbeid i tillegg til lærergjerning i flere skoleslag. Han arbeidde også på folkehøgskolen til Viggo Ullmann i Seljord før han grunnla sin egen skole i Kvam i Gudbrandsdalen i 1902. Skolen ble drevet i Kvam til 1915, da Stauri kjøpte deler av den historiske gården Hundorp i Sør-Fron. Han hadde allerede i 1907 engasjert seg i å bygge opp synlige minnesmerker på Hundorp, da han var formann i komitéen som reiste en bauta over Hellig Olav på den gravhaugen som fikk navnet Olavshaugen. Skolen ble drevet i Nikolai Frederik Severin Grundtvigs ånd og hadde elever fra store deler av landet. Om sommeren arrangerte Rasmus og kona Lise, født Høie (1882–1949), nordiske sommerkurs. Det første sommerkurset for nordiske pedagoger ble arrangert i 1908. Profilen på Gudbrandsdalens folkehøyskole var både lokal, regional, nasjonal og skandinavisk. Mang en kjent forfatter og kulturpersonlighet besøkte folkehøyskolen, blant annet Sigrid Undset, Tore Ørjasæter, Fredrik Paasche, Francis Bull, Gunnar Knudsen og mange andre.

Etter Stauris død overtok Lise Stauri styringen av skolen. Hun ble Nordens første kvinnelige folkehøyskolestyrer og fikk i 1947 Kongens fortjenstmedalje for skolearbeidet sitt. I 1948 overtok sønnen Are (1912–72) skoledriften sammen med sin kone Dagny f. Wedum (1922–1994). I 1987 brant skolen og det ble da slutt på driften.

Sammen med Mads Berg gav han ut «Sangbok for norsk ungdom», første utgave 1923. Boka var beregnet på folkehøgskolen og videregående skole.