Gösta Hammarlund
H. flyttet med familien til Norge i 1916. Han tok handelsgymnas 1922 og arbeidet fram til 1937 som kontormann i et rederi, derav 5 år på Tenerife. Under et rekreasjonsopphold skrev H. romanen Møte med Fru Bronze (1939), som ble godt mottatt. Romanen viser trekk som siden ble typiske for H.s tegnekunst: Ironisk distanse til begivenheter, hyllest til vakre kvinner og løssluppen erotikk, livsglede og livsnytelse. Senere har H.s litterære evner vesentlig kommet til uttrykk gjennom tekstene som følger hans tegninger. Disse blir skrevet av ham selv. Først i 1940 begynte H. å arbeide profesjonelt med tegning. Som ung var han opptatt av Albert Engström og Carl Larsson. Gjennom Johan Borgen og Gunnar Larsen fikk H. i 1940 innpass i Dagbladet med en tegneserie i lørdagsnummeret fram til 1945. Serien, kalt Jungel Jack, var en parodi på serier av typen Tarzan og Fantomet. Ved Thoralf Kloumans død overtok H. i mai 1940 hans stilling som fast tegner i Dagbladet. De første årene skrev H. også petiter under merket Flaneur. Tegningene fra krigsårene beskriver hverdagslige hendelser under okkupasjonen, med et humoristisk tilsnitt. Et utvalg av tegningene ble utgitt i to kavalkader i tekst og tegninger (1943 og 1944). Teknisk er disse tidlige arbeidene ofte klossete, men H. fant hurtig fram til en personlig tegnestil, tilpasset avisens produksjonsbetingelser. Det er oftest enkle strektegninger i tusj. I 1951 fikk H. daglig spalte på Dagbladets 3. side. Siden har H. hver dag levert ferske kommentarer til daglige hendelser, men ikke politiske begivenheter. En grunnleggende borgerlig-liberal holdning kommer likevel ofte til uttrykk. I etterkrigstiden innledet H. et samarbeid med Jørgen Juve, som resulterte i reportasjetegninger og portretter til ukentlige lørdagsintervjuer i Dagbladet. Siden har H. vært fast leverandør av portretter til avisens lørdagsintervjuer. De fleste av Norges ledende kulturpersonligheter i etterkrigstiden er i den forbindelse blitt tegnet av H. Portrettene er varierte i teknikk og i karakterskildring. I slutten av 1950-årene tok H. opp teatertegningen. Hans tegninger fra teaterforestillinger illustrerer aldri scener eller episoder fra forestillingene, men forsøker å gi stemningsbilder fra oppsettingen. Gjennom dem har H. også gitt treffende portretter av våre fremste scenekunstnere. H.s form er realistisk, men i illustrasjoner til dikt har H. nyttet en abstrakt uttrykksform i tusjlaveringer. Tegningene har da fungert som blikkfang og grobunn for frie assosiasjoner. H. er en flittig benyttet illustratør. Av hans mange bokillustrasjoner kan fremheves tegningene til C. Brahms og S.J. Simon: Et fornemt hus (1947); Gunnar Larsen: Berømte elskovspar (1951); H. Svensson: Vin og brennevin (1953), dessuten illustrasjoner til bøker av Johan Borgen og Peder W. Cappelen. I tegningene til Cappelens bøker viser H. seg som en følsom iakttaker av naturen. Blant H.s mange mindre illustrasjonsoppgaver i antologier og lesebøker, peker hans tolkning av Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget seg ut (i Thorbjørn Egners lesebok for grunnskolen, Oslo 1962, bok 11).