Bernardo Bellotto
var en italiensk maler av den venetianske skolen. Han var nevø og elev av Giovanni Antonio Canal, som han tok navnet Canaletto etter.
I 1746 forlot han Italia, og var hoffmaler i Dresden i 1747–1766. Arkitektur- og landskapsbilder var hans spesialitet; han utførte dessuten raderinger. Han var virksom i Venezia, Roma, Nord-Italia, München, Wien, St. Petersburg og Warszawa, og bidrog mer enn noen annen kunstner til å utbre veduttmaleriet i europeisk kunst. Hans bilder, som også er historisk interessante, utmerker seg ved sikker tegning og fine farge- og lufttoner. Han skiller seg fra sin onkel ved en kjøligere koloritt og en bredere utførelse. Samlinger av hans prospekter finnes i museene i Dresden, Warszawa og Wien.
Les mer i Store norske leksikon- arkitekturmaleri
- landskapsmaleri
- vedutt