Ådland kyrkje, Samnanger (Kirke) [no]

Ådlandin kirkko (norj. Ådland kyrkje) on Samnangerin kunnassa Vestlandin läänissä Norjassa sijaitseva kahdeksankulmainen puukirkko vuodelta 1851.

Ådland kyrkje er ei kyrkje frå 1851 i Samnanger kommune i Vestland fylke i Noreg. Kyrkja ligg på Ådland (Årland), og vert også kalla «Ådlandskyrkja» eller «kyrkja på Ådland». Ho er også kjend som «Samnanger kyrkje».

Byggverket er i tømmer og har ca. 300 plassar. Bygget har basilikapreg der dei avkutta hjørna på sideskipa også gir bygget eit åttekanta grunnplan. Hjørna vart truleg avkutta for å sleppa å skøyta tømmerstokkane på lengda. Den førre kyrkja på staden vart oppført i 1652 og var også i tømmer. Kyrkja vart formgitt av presten Andreas Grønning som ikkje var faglært arkitekt. Bygget har preg av nygotiske detaljar.

Noverende bygg fekk sakristi som tilbygg til koret i 1909. Tømmeret kviler på ein låg mur av gråstein. Over gesimshøgde på sideskipa er konstruksjonen av reisverk. Midtskipsveggane vert støtta av seks pilarar. Taket på midtskipet er av sperrer med hanebjelkar; under dette er ein tønnekvelva himling av bord. Hovudinngangen er gjennom tårnfoten i vest. Kyrkjerommet vart ominnreidd av arkitekt Ole Landmark til 100-årsjubileet; det fekk då nye benkar medan benkedørene vart brukt om att. Dei seks måla vindaugsglasa er datert 1614 og blant dei eldste i Noreg. Ei altertavle, datert 1743, frå førre kyrkje heng i kyrkja. Ein rund døypefont i kleberstein, utforma av arkitekt Landmark, står i kyrkja. Det første orgelet vart montert i 1919, og det kom nytt orgel i 1983. Kyrkja har også ein trekross frå 1200-talet.

Samnanger kirke eller Ådland kirke (Ådland kyrkje) er en kirke fra 1851 i Samnanger kommune i Vestland fylke. Den er også kjent som Ådland kyrkje. Det er kirkegård rundt kirken.

Byggverket er i tømmer og har ca. 300 plasser. Bygget har basilikapreg der sideskipene har avkuttede hjørner som også gir bygget et åttekantet grunnplan. Dette ble trolig gjort for å slippe å skjøte tømmerstokkene på lengden. Den forrige kirken ble oppført i 1652 (trolig til erstatning for en stavkirke) og var også i tømmer. Kirken ble utformen av presten Andreas Grønning som ikke var faglært arkitekt. Bygget har preg av nygotiske detaljer.

Presten i Samnanger nevnes i Bergens kalvskinn. Lidén antar det var en stavkirke på stedet i middelalderen. I nåværende kirke finnes det glassruter merket med årstallet 1614 noe som kan tyde på at stavkirken da fikk vinduer. Kirken har et antemensale og et krusifiks fra middelalderen. Kirken fra 1652 ble oppført av tømmer som bygdefolket skaffet, til andre utgifter ga prestene tilskudd. Byggets største lengde var 29 alen, der koret med 11 alen var litt smalere enn skipet som var 13 alen bredt.

Nåværende bygning fikk sakristi som tilbygg til koret i 1909. Tømmeret hviler på en lav mur av gråstein. Over sideskipenes gesimshøyde er konstruksjonen av reisverk. Midtskipets vegger bæres av seks pilarer. Midtskipets tak er av sperrer med hanebjelker, under dette er en tønnehvelvet himling av bord. Hovedinngangen er gjennom tårnfoten i vest. Kirkerommet ble ominnredet av arkitekt Ole Landmark til 100-årsjubileet, den fikk da nye benker mens benkedørene ble gjenbrukt. De seks malte vindusglassene (glassmaleri) er datert 1614 og blant de eldste i Norge. En altertavle datert 1743 fra forrige kirke henger i kirken. En rund døpefont i kleberstein utformet av arkitekt Landmark står i kirken. Det første orgelet ble montert i 1919, og kirken fikk nytt orgel i 1983. I kirken henger et trekors fra 1200-tallet.