Magmatisk bergart

Magmatisk bergart, eller størkningsbergart, er i geologien en av de tre hovedgruppene av bergarter på jorda - de andre er sedimentære bergarter og metamorfe bergarter. De magmatiske og metamorfe bergartene utgjør 90-95 prosent av jordskorpen. De magmatiske bergartene er dannet ved at magma har trengt opp gjennom jordskorpen fra jordens mantel, og blitt avkjølt slik at det flytende magmaet størkner og omdannes til bergarter. Det er beskrevet mer enn 700 ulike magmatiske bergarter, de fleste dannet under jordskorpens overflate. Den opprinnelige smeltingen med lavavandring skyldes økt temperatur, redusert trykk, eller mineralblanding.

Det er tre hovedtyper av magmatiske bergarter: dypbergarter, gangbergarter (eller intrusive bergarter), og dagbergarter (eller vulkanske bergarter, eruptive bergarter). De førstnevnte størknet allerede før de nådde overflaten. Intrusive gangbergarter dannet ved at magma størkner sakte inne i sprekker som siden blottstilles, er på den annen side mer grovkornede.Eruptive eller vulkanske dagbergarter størknet i kontakten med kald luft oppe på jordens overflate og fikk en finkornet sammensetning.

Mørke og tunge magmatiske bergarter som inneholder lite silikat kalles mafiske, og er gjerne dannet relativt dypt nede i jordskorpa eller mantelen. De vanligste består av biotitt (mørk glimmer), pyroksen, amfibol, eller olivin.

Lyse og lettere magmatiske bergarter er felsiske og er gjerne dannet relativt langt oppe i jordskorpen eller størknet til på overflaten. De vanligste består av mineralene kvarts, feltspat og nefelin.

De metamorfe bergartene er viktige fordi de kan la seg aldersbestemme ved radiometrisk datering, og dermed kan bidra til tidfesting av omkringliggende materiale. De forteller også om omgivelsene da de ble dannet og kan slik bidra til å gjenskape og forstå jordens platetektonikk gjennom tidene. De er også økonomisk viktige ved å kunne føre verdifulle metaller og mineraler som wolfram, tinn, olivin, uran, krom, platina og diamanter.

De grupperes i Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt innhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler (QAPF-M). Men de kan også klassifiseres utfra sin kjemiske bestanddel, og dette er særlig vanlig for vulkanske bergarter (dagbergarter) som en forutsetning for å gå videre med QAPF-diagram.