1 to 20 of 53 hits.
«Utdannet i utlandet. Fabrikken etablert i 1857 og solgt til H.S. Riisnæs i 1886. Produksjonssted/tid: Bergen, Smaastrandgaden [16 og] 9. Produksjon: Oppr.st. pianoer. I 1885 var det 5 ansatte på fabrikken.» (Kjeldsberg 1985).[no]
Person
Published
Berg, Julius (1855? - ?) [no]
Bergh, Julius - (Adressebog 1883) [no]
H. Julius - (Digitalarikvet 1875a) [no]
Musical instrument maker
Julius Berg begynte som pianostemmer og Instrumentmaker hos J. Thoresens Pianofabrik senest i 1883, med adresse Deichm. Gd. 21 (Adressebog 1883). Han tok patent på en stemmeinnretning for pianoer i 1884 (DB 1884.12.09). og reist rundt som pianostemmer i 1885 (SAT 1885.10.14). Fra 1886 kalte han seg «pianofabrikant» med adresse Tordenskioldsgade 11 (Adressebog 1886). Berg annonserte samme høst for egne fabrikat av opprettstående pianoer som «Julius Berg & Co» frem til mars/april 1888, oftest med teksten «Pianoforter, eget Fabrikat, korsstrengede, i enhver Henseende fortrinnlige Instrumenter til yderst billige Priser. Fuld Garanti. Brugte Instrumenter tages i Bytte. Julius Berg & Co., Tordenskioldsgade 11.» (Dagen 1886.10.04 (s.4); NAT 1888.04.14)[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Martin Bredesen var fremst pianostemmer. Han deltok på Industriutstillingen i Kristiania 1883 med et egenlaget piano, muligens en svenneprøve: «Martin Bredesen af Kristiania har et opretstaaende Pianoforte; da navnet er aldeles nyt, er det ikke urimeligt at antage, at Pianoet er et Debutarbejde.»(BT 1883.07.14, s.2). Samtidig ble også stilt ut «den af ham opfundne og patenterede Stemmemaskine. I smaagfuldt Arbeide og solid Udseende staar det ikke tilbage sine Naboer.» (ADB 1883.07.18). Bredesen fikk også «Hederlig omtale …for Bestræbelser i Retningen af at tilveiebringe ny Stemmemethode for oprettstaaende Pianoer.» (DB 1883.07.28)
Så langt er en annonse om salg av «Et opretstaaende Piano, 7 Oktaver» funnet i aviser (AP 1884.09.29). Ifølge Kjeldsberg (1985) var Bredesen kjent i 1880-årene for pianoproduksjon av opprettstående pianoer.[no]
Så langt er en annonse om salg av «Et opretstaaende Piano, 7 Oktaver» funnet i aviser (AP 1884.09.29). Ifølge Kjeldsberg (1985) var Bredesen kjent i 1880-årene for pianoproduksjon av opprettstående pianoer.[no]
Person
Published
Musical instrument maker Managing director
"Disponent på Forenede Pianofabrikker" (Kjeldsberg 1985).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Otto Büchner, med røtter i Tyskland, hadde arbeidet som pianostemmer og instrumentmaker hos Feurich og Bechstein før han bosatte seg i Bergen for arbeid som stemmer hos H. S. Riisnæs i slutten av 1899 (BAE 1899.11.02). Etter sekelskiftet 1900 annonserte han om pianostemming i ulike byer i landet (Trondheim – TA 1903.09.28), Ålesund (AAHS 1903.10.07). Han overtok Riisnæs fabrikk i 1907 og året derpå ble annonsert "Otto Büchner Pianofortefabrik" på Walkendorffsgade 10 i Bergen der det også ble solgt importerte tyske fabrikat, som Blüthner, Steinweg, Förster, Thein m.fl. (BT 1908.03.28). Parallelt med egen produksjon og import ble også stemning og reparasjon utført.
Det antas at egen produksjon var fremfor alt med opprettstående pianos. I 1909 annonserte Büchner for "Straale-Klaviaturet", et ergonomisk solfjærformet klaviatur (BT 1909.12.04; BA 1910.10.24). I 1913 ble det annonsert om en importert «Siegel-rekord-flygel [..] det mindste flygel, som hittil er konstrueret og tar ikke mere plads end et almindelig piano [..] (BA 1913.11.15, s.3). I 1914 fikk han sølvmedalje «for meget gode pianoer» på håndverksutstillingen i Bergen (BAT 17.07.1914). I 1916 tilbøds et «PIANO med indlagt Pianola (BAE 1915.012.21) og noen år senere en pianospiller, «PIANOLA SELVSPILLENDE apparat» samt nye og brukte musikkruller (BT 1921.01.07).
Otto Büchner tok også inn eksterne fagmen: «Stemning og Reparation af Pianoer, Orgler, Strygeinstrumenter, Violinbuer, Grammofoner, Spilledaaser m.m. udføres hurtig og godt af Herr Paul Mentzen, Ankommer til Otto Büchner, Pianofabrikant.» (BT 1912.11.12). Han sto også som referanse til stemmerelever, eks.vis «D. Danielsen, Pianomaker [..] Rich. Nordraaksgt. 6 [Bergen]» (BT 1916.12.09) og «Organisten ved Glemmen gamle kirke, Anker Andersen» (FB 1935.04.02).
I 1916 ble Otto Büchner A/S grundet, med Büchner som teknisk leder og J. W. Cappelen som disponent: «’Otto Büchner aktieselskab’ er anmeldt til Kristiania firmaregister.
Formaalet er at fabrikere pianoer, musikinstrumenter og drive handel dermed, samt virksomhed, staar i forbindelsemed dette. [..]» (AP 1916.11.16) De drev pianofabrikk og reparasjonsverksted i V. Torvgate 3, Bergen og i Platougt. 11, i Oslo. Brødrene i Trondheim, solgte Büchner-pianoer (annonse TA 1919.06.25, s.10) og Thea Larsen Piano- og flygellager ditto i Haugesund: «Norsk Fabrikat, sjelden vakker Tone og fortrinlig Spilleart. – Ypperlig Materiel» (1921.02.01). Kjeldsberg skriver: Produksjon: Oppr[ettsstående] pianoer. I 1920 beskjeftiget fabrikken 30 personer og produserte ca. 250 instrumenter pr. år.» (1985:56)
Fra 1922 gjenfinnes «Büchner Otto, a/s, pianofabrik» Kristiania (Oslo) med «pianolager Bergen, disp. Fridtjof Løberg, v. Torvgt. 3» som dermed ble ny direktør etter Büchner, som antatt er flyttet til Oslo (Adressebok 1922)
Büchner skal ha opphørt produksjonen i 1924 (Kjeldsberg 1985:56). Pianolageret i Bergen ble tatt over av J. W. Cappelen (BA 1924.12.16). De fortsatte å annonsere som «J. W. Cappelen A/S tidl. OTTO BÜCHNER A/S Vestre Torvgate 3, Bergen» til og med 1925.08.15 (ib.)1931 bildet Cappelen A/S «Cappelen SA» fra Blüthner i Bergen, som derved opphørte (NKT 1931.07.18, s. 2; se også BA 1931.08.05).
Otto Büchner fortsatte fra 1924 med eget salg, reparasjoner, stemming og oppussing frem til, i dert minste, 1939, med Lillestrøm og Oslo som base, bland annet med reiser t Lillehammer (GD 1927.03.08; 1934.08.23), Kongsberg (KOD 1928.02.15; 1934.04.27) og Larvik (ØP 1938.10.26). Siste annonse var i 1939: «Flygler og pianoer mottas for opbevaring, oppussing og reparasjon på mitt verksted i Bygdø allé 33. Fagmessig arbeide. Otto Büchner, Telefon 49150.»(AP 1939.05.06, s. 15)[no]
Det antas at egen produksjon var fremfor alt med opprettstående pianos. I 1909 annonserte Büchner for "Straale-Klaviaturet", et ergonomisk solfjærformet klaviatur (BT 1909.12.04; BA 1910.10.24). I 1913 ble det annonsert om en importert «Siegel-rekord-flygel [..] det mindste flygel, som hittil er konstrueret og tar ikke mere plads end et almindelig piano [..] (BA 1913.11.15, s.3). I 1914 fikk han sølvmedalje «for meget gode pianoer» på håndverksutstillingen i Bergen (BAT 17.07.1914). I 1916 tilbøds et «PIANO med indlagt Pianola (BAE 1915.012.21) og noen år senere en pianospiller, «PIANOLA SELVSPILLENDE apparat» samt nye og brukte musikkruller (BT 1921.01.07).
Otto Büchner tok også inn eksterne fagmen: «Stemning og Reparation af Pianoer, Orgler, Strygeinstrumenter, Violinbuer, Grammofoner, Spilledaaser m.m. udføres hurtig og godt af Herr Paul Mentzen, Ankommer til Otto Büchner, Pianofabrikant.» (BT 1912.11.12). Han sto også som referanse til stemmerelever, eks.vis «D. Danielsen, Pianomaker [..] Rich. Nordraaksgt. 6 [Bergen]» (BT 1916.12.09) og «Organisten ved Glemmen gamle kirke, Anker Andersen» (FB 1935.04.02).
I 1916 ble Otto Büchner A/S grundet, med Büchner som teknisk leder og J. W. Cappelen som disponent: «’Otto Büchner aktieselskab’ er anmeldt til Kristiania firmaregister.
Formaalet er at fabrikere pianoer, musikinstrumenter og drive handel dermed, samt virksomhed, staar i forbindelsemed dette. [..]» (AP 1916.11.16) De drev pianofabrikk og reparasjonsverksted i V. Torvgate 3, Bergen og i Platougt. 11, i Oslo. Brødrene i Trondheim, solgte Büchner-pianoer (annonse TA 1919.06.25, s.10) og Thea Larsen Piano- og flygellager ditto i Haugesund: «Norsk Fabrikat, sjelden vakker Tone og fortrinlig Spilleart. – Ypperlig Materiel» (1921.02.01). Kjeldsberg skriver: Produksjon: Oppr[ettsstående] pianoer. I 1920 beskjeftiget fabrikken 30 personer og produserte ca. 250 instrumenter pr. år.» (1985:56)
Fra 1922 gjenfinnes «Büchner Otto, a/s, pianofabrik» Kristiania (Oslo) med «pianolager Bergen, disp. Fridtjof Løberg, v. Torvgt. 3» som dermed ble ny direktør etter Büchner, som antatt er flyttet til Oslo (Adressebok 1922)
Büchner skal ha opphørt produksjonen i 1924 (Kjeldsberg 1985:56). Pianolageret i Bergen ble tatt over av J. W. Cappelen (BA 1924.12.16). De fortsatte å annonsere som «J. W. Cappelen A/S tidl. OTTO BÜCHNER A/S Vestre Torvgate 3, Bergen» til og med 1925.08.15 (ib.)1931 bildet Cappelen A/S «Cappelen SA» fra Blüthner i Bergen, som derved opphørte (NKT 1931.07.18, s. 2; se også BA 1931.08.05).
Otto Büchner fortsatte fra 1924 med eget salg, reparasjoner, stemming og oppussing frem til, i dert minste, 1939, med Lillestrøm og Oslo som base, bland annet med reiser t Lillehammer (GD 1927.03.08; 1934.08.23), Kongsberg (KOD 1928.02.15; 1934.04.27) og Larvik (ØP 1938.10.26). Siste annonse var i 1939: «Flygler og pianoer mottas for opbevaring, oppussing og reparasjon på mitt verksted i Bygdø allé 33. Fagmessig arbeide. Otto Büchner, Telefon 49150.»(AP 1939.05.06, s. 15)[no]
Person
Published
Eilertsen, Johan (1824? - 1871) [no]
Eilertsen, John [no]
Musical instrument maker
Johan Eilertsen var virksom som pianoprodusent, reparatør og stemmer, i Christiania mellom 1859 og 1871 (Kjeldsberg 1985). Han annonserte om «nye opretstaaende pianoforter» fra sommeren 1859 (CIS 27.06.1859). Høsten derpå annonserte han om «opprettstående Pianoforter af mit Fabrik» (Aftenposten 1860.09.08 m.fl.). Adressen var Store Vognmandsgade No. 20, men ha stilte også ut på Christiania Latinskole. Fra 1863 var adressen Nygaden 1 (MB 27.03.1863). Annonseringen om nye pianoer av eget fabrikat pågikk til høsten 1865 (ib. 12.09.1865), muligens helt til sommeren 1868 (AP 25.06.1868).
Ved siden av opprettstående pianoer solgte Eliertsen også [brukte] taffelpianoer (CIS 18.02.1865). Han rapporterte selv om «Nye Pianoforter. Da har jeg opfundet en aldeles ny og meget hensigtsmessig Forbedring med Pianofortene[..]» (AP 11.09.1861) men det fremgår ingen flere opplysninger i annonsen om hva forbedringene besto i.
Eilertsen tilbudet seg om å reparere «Pianoer, Guitarer og Violiner» (MB 16.02.1862, s.4). Han fungerte som en ambullerende reparatør og stemmer av pianoer, med besøk i Drammen (DB juni 1863; 21.04.1865) og Moss (MT 09.07.1870). Pianostemmer J. Larsen tok oppdrag gjennom Eilertsen (AP 25.06.1869).[no]
Ved siden av opprettstående pianoer solgte Eliertsen også [brukte] taffelpianoer (CIS 18.02.1865). Han rapporterte selv om «Nye Pianoforter. Da har jeg opfundet en aldeles ny og meget hensigtsmessig Forbedring med Pianofortene[..]» (AP 11.09.1861) men det fremgår ingen flere opplysninger i annonsen om hva forbedringene besto i.
Eilertsen tilbudet seg om å reparere «Pianoer, Guitarer og Violiner» (MB 16.02.1862, s.4). Han fungerte som en ambullerende reparatør og stemmer av pianoer, med besøk i Drammen (DB juni 1863; 21.04.1865) og Moss (MT 09.07.1870). Pianostemmer J. Larsen tok oppdrag gjennom Eilertsen (AP 25.06.1869).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Omtalt av Peter Andreas Kjeldsberg (1985) som klavermaker, med referanse til Norsk Handelskalender for 1860. Virksom i Strømm i nåværende Drammens kommune (1985:31, 56).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Even Andersen Engelsen var organist, orgel- og pianobygger samt pianostemmer. Han var involvert i bygget av kirkeorgler i Værnes kirke (1823), Skoger kirke (Drammen 1825), Kolbu kirke (Toten 1830) og Vang kirke (u.å.) og i flere orgelreparasjoner (Bergen Domkirke 1833-34) (Kolnes 1987). Dessuten tilbød han til salgs mindre orgler, Zithare [citer]", pianoer med 5 1/2 oktav og "Contra F claveer [klavikorder]" via annonsering i aviser i perioden 1823 - 1833,; de fleste sannsynlig laget av han selv (MB 1823.01.20; 1825.02.08; 1825.11.11; DNR 1826.03.30; CIS 1827.10.13; DNR 1828.10.02; CIS 1830.03.12; MB 1833.02.20 m.fl.).
Opprinnelig fra Toten (Hexhuus), men virket i og utenfor mange byer, som Christiania, Drammen, Kristiansand, Flekkefjord, Bergen og Stavanger. (Kolnes 1987).[no]
Opprinnelig fra Toten (Hexhuus), men virket i og utenfor mange byer, som Christiania, Drammen, Kristiansand, Flekkefjord, Bergen og Stavanger. (Kolnes 1987).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Lars Engelstad arbeidet som snekkersvenn hos Brødrene Hals i 1851 og skal senere ha drevet egen fabrikk i Arendal. I folketellingen for Arendal prestegjeld 1855 er han notert som "Instrumentmager". Han er også nevnt å ha drevet pianofabrikk på Tromøy ved Arendal i 1869 (Kjeldsberg 1985).[no]
Person
Published
John Enger gikk i lære hos pianomaker Emanuel Schöne på 1840-tallet (DNR 1848.02.03). Han laget opprettstående pianoer og flygler (Kjeldsberg 1985:9, 56); også en gitar til industriutstillingen i Christiania 1848 (DNR 1848.02.03). Han åpnet egen fabrikk noen gang før 1853, men den opphørte i september 1856 (MB 1856.09.17)
En bevart flygel er signert 1854 og er utstyrt med fire pedaler: for forte, piano, triangel og tromme. Den ble laget på bestilling fra kapellmester Paolo Sperati (1821-84) og finnes i dag på Norsk Folkemuseum (Kjeldsberg 1985:9, 56).[no]
En bevart flygel er signert 1854 og er utstyrt med fire pedaler: for forte, piano, triangel og tromme. Den ble laget på bestilling fra kapellmester Paolo Sperati (1821-84) og finnes i dag på Norsk Folkemuseum (Kjeldsberg 1985:9, 56).[no]
Person
Published
Evensen, Gerhard (1861 - 1919) [no]
Gerh. [no]
Musical instrument maker
Gerhard Evensen etablerte i 1886 et firma for import og forhandling av pianoer og flygeler, bl.a. Carl Mand. Produksjonstid: Christiania 1905 - ca 1910. Ifølge Kjeldsberg fikk firmaet patentet på oppfinnelse av en ny klangbunn- og jernrammekonstruksjon i 1906 og 1907 (1985).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Christen Faye tok i 1946 over ledelsen av Jacob Knudsen A/S – Flygel- piano- & orgelfabrikk og ledde den frem til det at produksjonen lades ned i 1975. «Firmaet ledes ... [i 1985] av Fredrik Faye og eksisterer som reparasjons-verksted.» (Kjeldsberg 1985). Christen Faye var svigersønn af Jacob Knudsen. Den siste leder, Fredrik Faye, dattersønn (Bergen byleksikon).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
Nevnt i 1804, av Christen Pram, som elev til Abraham Pihl, Vang i Hedmark, der han hadde laget flere Clavecin Royal og violiner. Ifølge Pram skal Froen deretter «sysselsættes i Kiøbenhavn, hos Dr. Smith» (Mordt 2019:177).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
"[Gjermstad] startet [i 1877] en liten fabrikk på Ytterøya i Nord-Trøndelag. Produksjonen omfattet både orgler, harmonier og pianoer. Vi vet ikke meget om bakgrunnen til Gjermstad, muligens var han selvlært. I 1877 laget han sitt første piano, og året etter var han representert på en industriutstilling i København.
Såvidt vi vet var det tre brødre Gjermstad som drev fabrikken; Anton var instrumentmakeren, Sefanias dekorerte og Anders var snekker. Sefanias Gjermstad flyttet etter Anton's død i 1892 til Trondheim der han drevet harmoniumsverksted. (Kjeldsberg 1985:32)
"Produksjon: Oppr.st. pianoer. Schwander mekanikk. Sannsynligvis bare tre ansatte: brødrene Anton, Sefanias og Andreas Gjermstad."(ib. 1989:57)[no]
Såvidt vi vet var det tre brødre Gjermstad som drev fabrikken; Anton var instrumentmakeren, Sefanias dekorerte og Anders var snekker. Sefanias Gjermstad flyttet etter Anton's død i 1892 til Trondheim der han drevet harmoniumsverksted. (Kjeldsberg 1985:32)
"Produksjon: Oppr.st. pianoer. Schwander mekanikk. Sannsynligvis bare tre ansatte: brødrene Anton, Sefanias og Andreas Gjermstad."(ib. 1989:57)[no]
Person
Published
Hals, Karl Marius Anton Johan (1822 - 1898)
Hals, Karl Marius Anton Johan, 1822-1898
Hals, Karl 1822-1898
[Norwegian bokmål]
Hals, Karl 1822-1898
[German]
Name form from the source VIAF
Navneform fra kilden VIAF
[Norwegian bokmål]
Namnform från källan VIAF
[Swedish]
Nimekuju allikast VIAF
[Estonian]
?Namnform från källan VIAF
[Finnish]
Namneform frå kjelda VIAF
[Norwegian nynorsk]
Karl Hals
Egentlig navnform [no]
Musical instrument maker
Pianofabrikant. Snekkerutdannet i Christiania (-1842). Arbeidet hos C. C. Hornung, København (etter 1842-) og H. C. Schröder, Hamburg. Arbeidet som reparatør hos Cappelen, Christiania (-1848) (Kjeldsberg 1985). Startet Brøderne Hals Pianofabrik sammen med broren 1847. Satt i bystyret (Christiania) og på Stortinget for Høyre (Wikipedia).[no]
Person
Musical instrument maker
Utdannet pianomaker i København og i Paris (Kjeldsberg 1985).[no]
Person
Published
Musical instrument maker
«Produksjonssted/tid: Christiania. Kjent i 1840-årene.
Produksjon: Taffelpianoer.»(Kjeldsberg 1985)
Kari Michelsen noterer at en «instrumentmager Hansen» satte inn mange annonser i perioden (8. december) 1840 - 1848 (2010:34). Annonsene gir opplysning om typer og materiale: «6 Octavers i Mahogni Kasser» (CIS 1841.06.02) «Jakaranda Kasse» (MB 1842.03.05) samt et løfte om god kvalitet: «Der i enhver Henseende maa siges ekval med de fleste udenlandske Instrumenter…» (ib.)
Den egne produksjonen ser ut å avta omtrent 1846. Annonsene deretter handler oftest om salg av gamle piano og i 1848 mest om stemning og reparasjon. Samme år
den 27. september ble det holdt auksjon på Hansens løsøre:
«Idag holdes Løsøres-Auction hos Instrumentmager Hansen i Kjøbmand Hauges Brænderigaard i Akersgaden , kl. 3 Eftermiddag.» (CAT 1848.09.23 s.1)
Allerede måneden etter annonserte Hansen igjen om at «Pianoforter Stemmes» (CIS 1848.10.06). Han annonserte deretter sporadisk frem til sin død i mars(?) 1954 om salg av utenlandske pianoer, samt om reparasjon og stemning av pianoer.[no]
Produksjon: Taffelpianoer.»(Kjeldsberg 1985)
Kari Michelsen noterer at en «instrumentmager Hansen» satte inn mange annonser i perioden (8. december) 1840 - 1848 (2010:34). Annonsene gir opplysning om typer og materiale: «6 Octavers i Mahogni Kasser» (CIS 1841.06.02) «Jakaranda Kasse» (MB 1842.03.05) samt et løfte om god kvalitet: «Der i enhver Henseende maa siges ekval med de fleste udenlandske Instrumenter…» (ib.)
Den egne produksjonen ser ut å avta omtrent 1846. Annonsene deretter handler oftest om salg av gamle piano og i 1848 mest om stemning og reparasjon. Samme år
den 27. september ble det holdt auksjon på Hansens løsøre:
«Idag holdes Løsøres-Auction hos Instrumentmager Hansen i Kjøbmand Hauges Brænderigaard i Akersgaden , kl. 3 Eftermiddag.» (CAT 1848.09.23 s.1)
Allerede måneden etter annonserte Hansen igjen om at «Pianoforter Stemmes» (CIS 1848.10.06). Han annonserte deretter sporadisk frem til sin død i mars(?) 1954 om salg av utenlandske pianoer, samt om reparasjon og stemning av pianoer.[no]
Person
Published
Work in progress...