Bjørn Stendahl (1942–2024) var en norsk arkitekt og jazzhistoriker.
Stendahl var født i Tønsberg og utdannet seg som arkitekt. Fra tenårene engasjerte han seg i jazzmusikk, som konsertarrangør og skribent. Det var han som fikk Stan Getz til Tønsberg i 1960. Etterhvert ble dette til studier, innsamlings- og registreringsarbeid, samt forskning om norsk jazz. Hans hovedverk er de tre bøkene om norsk jazzhistorie fra starten og frem til 1960, skrevet sammen med Johs. Bergh: Jazz, hot & swing, Sigarett Stomp og Cool, kløver & dixie, utgitt 1987–1997. Stendahl samarbeidet tett med Bergh fra 1958 til Berghs død i 2001, og duoen fikk etterhvert anseelse som de fremste innen norsk jazzhistorisk forskning. Dertil markerte de seg som organisatorer av jazzklubber og konserter, skribenter i en rekke tidsskrifter, aviser, bøker og andre publikasjoner. Han var visepresident og president i Norsk Jazzforbund og i Jazz Circle 60 i Tønsberg, redaktør av Jazznytt 1976–1988 og styremedlem i Oslo Jazzhus som han startet i 1984 og Norsk jazzarkiv.[trenger referanse]
Han arbeidet som arkitekt fra 1960, med sideløpende utdannelse 1960–1968. Han var medlem av Norske arkitekters landsforbund fra 1968. Han drev egen praksis fra 1970, hovedsakelig med byboliger og byutvikling. Han ledet byhistoriske vandringer fra 1982. Han arbeidet for gjenåpning av Vestkantbadet 1993–1998 og var styremedlem i Vestkantbadets Venner 1994–1998.[trenger referanse]
Han skrev om jazz, byutvikling og arkitektur i Arbeiderbladet, Dag og Tid, Klassekampen, Ny Tid og Norsk biografisk leksikon, samt i bladene St. Hallvard, Arkitektnytt, Ballade, Musikkmagasinet, Musikken, NOPA-bladet og på plateomslag.[trenger referanse]
I arbeid...