Naturmangfoldloven

naturvernloven

lov om naturvern av 19. juni 1970, er en overordnet lov som omfatter bruk av natur og miljø. Naturvernloven er opphevet og erstattet av  naturmangfoldloven - Lov om bevaring av naturens mangfold - som ble vedtatt i 2009. 

I lovens formålsparagraf (§ 1) slås det fast at «Naturen er en nasjonalverdi som må vernes» og at «Inngrep i naturen bør bare foretas ut fra en langsiktig og allsidig ressursdisponering, som tar hensyn til at naturen i fremtiden bevares som grunnlag for menneskenes virksomhet, helse og trivsel». Loven gir videre regler om vern av spesielle naturområder og naturforekomster (nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner).

Loven erstattet den tidligere lov om naturvern fra 1954, som igjen erstattet naturfredningsloven av 1910. Loven av 1910 var utelukkende en fredningslov, som åpnet adgang til å frede naturområder «hvis bevarelse vil være av vitenskapelig eller historisk betydning». Mulighetene for områdefredning ble utvidet ved loven fra 1954, som gjorde det mulig å frede natur også pga. områdenes naturskjønnhet eller egenart. Men først loven i 1970 ble et gjennombrudd for det moderne natur- og miljøvernet. Formålsparagrafen bygde på Europarådets naturverndefinisjon, og loven ble stående som det viktigste varige resultat av Naturvernåret 1970.

Naturvernloven er nå opphevet og erstattet av naturmangfoldloven som ble vedtatt i 2009.

Lov om naturvern, eller naturvernloven som den ofte ble kalt, var en lov som styrte bruken av nasjonens naturressurser, ut i fra prinsippet om at «naturen er en nasjonalverdi som må vernes». Den trådte i kraft 1. juli 1970, samtidig ble den eldre Lov om naturvern av 1. desember 1954 opphevet.

Naturvernloven fra 1970 ble avløst av Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 3. april 2009, men bestod fortsatt som selvstendig ressurslov, slik at generelle mål, prinsipper og regler for høsting og annet uttak av naturresurser følger av naturmangfoldloven.