Carl Georg Nicolay Hansen Nærup (født 16. juli 1864 i Ålesund, død 2. januar 1931) var en norsk litteraturkritiker.
Han oppholdt seg flere år i England og Amerika, Frankrike, Italia og Tyskland, og var deretter virksom som kritiker, blant annet i Verdens Gang (1896–1910) og Tidens Tegn (fra 1910). Han var også litterær konsulent i Gyldendal Norsk Forlag, og var ansvarlig for utgivelsene av Henrik Wergelands og Bjørnstjerne Bjørnsons samlede verker. Han fikk i en periode kritikergasje av Det norske Storting, som den eneste rene kritiker.
Hans Skildringer og Stemninger fra den yngre Litteratur har vært et meget innflytelsesrikt verk for forståelsen av 1890-åras norske litteratur.
Nærup beskrev for eksempel Knut Hamsun som «den inkommensurable» (tidsskriftet Kringsjaa, 1895).
Glødende febersyner, vanvittig jagende ideassociationer, kvalfulde mareridt, klogelig udtænkte af en kold hjerne, men skrevne ned i et rasende tempo, saa ordene gnistrer, skinner, flammer. Som i drømme en lynstraale, der træffer synsnerven gjennem lukkede øielaag, lader sjælen skue dommedagssyner, saaledes potenseres og mangfoldiggjøres alle virkelighedsindtryk gjennem hans fantasis forstørrelsesglas.