Slaget vid Stäket (1719) [sv]

Slaget ved Stäket var et mindre slag under den store nordiske krig. Slaget kom som et ledd i de russiske herjingene langs den svenske Østersjøkysten, da de ville tvinge Sverige til å gå med på fredsforhandlinger, noe de lyktes med til slutt.

For å unngå festningen ved Vaxholm ønsket den russiske kommandanten å prøve å nå Stockholm gjennom «bakdøra», det vil si gjennom det trange Baggensstäket ved Saltsjöbaden i Stockholms skjærgård.

Svenskene hadde oppdaget russernes interesse for dette sundet, og senket båter fylt med stein på de grunneste og trangeste delene av sundet for å gjøre dette enda vanskeligere å passere. En liten redutt med tre kanoner og 400 mann var utplassert for å forsvare sundet, med fire galeier som forsterkning i nærheten

Om morgenen 13. august^jul./ 24. august 1719^greg. ble de russiske galeiene observert ved innseilingen til Baggensstäket og svenskene var avhengige av å stoppe dem der. Dette ledet til et slag som ble ført både til sjøs og til lands. Det 800-manns store Södermanlandsregimentet ble sendt på en 19 km marsj for å komme de svenske styrkene til unnsetning. Russerne landsatte sine styrker på begge sider av sundet. Ankomsten av Södermanlandsregimentet gjorde at styrkeforholdet tippet i svensk favør, og etter to timer med noe forvirrede kamper i skogen på øyene omkring, trakk de russiske styrkene seg tilbake til sine fartøyer.

På grunn av vanskelige vindforhold, ble den russiske flåten liggende i fjorden utenfor til dagen etter, men reiste videre fra området før en britisk styrke ankom fra Karlskrona.

Begge sider hevdet at de vant slaget, uansett så førte det til at de russiske styrkene trakk seg tilbake slik at de ikke lenger truet Stockholm. På den annen side var den russiske styrken alt for liten til å kunne gjennomføre noen invasjon av Stockholm, og angrepet kan nok sees som en del av den russiske taktikken for å få svenskene til forhandlingsbordet.