Mariankirkko (norj. Mariakirken) on Granin kunnassa Norjassa sijaitseva kivinen pitkäkirkko 1100-luvulta. Mariankirkon vieressä sijaitsee Nikolainkirkko, ja rakennuksia kutsutaankin "sisaruskirkoiksi". Mariankirkko tuhoutui salaman sytyttämässä tulipalossa vuonna 1813 ja kunnostettiin vasta 1860-luvulla.
[fi]Other languages: Mariakirken, Gran (norwegian bokmål)
Mariakirken er den minste og sørligst beliggende av de to Søsterkirkene på Gran. Begge er steinkirker fra middelalderen, og de ligger plassert med cirka 30 meters avstand til hverandre på Granavollen, i Gran kommune i Innlandet, tidligere Oppland. Den andre av de to kirkene er den større og nordligst beliggende Nikolaikirken. Mariakirken er en langkirke av stein i romansk-gotisk stil og med plass til rundt 150 mennesker.
Dateringen av kirken er usikker, men det synes å være enighet om at den eldste delen av Mariakirken trolig er noe eldre enn den eldste delen av Nikolaikirken. Kirken blir derfor ofte tidfestet til rundt år 1150 eller til siste halvdel av 1100-tallet. Også denne kirken ble imidlertid utvidet og ombygget mot slutten av 1200-tallet. Kirken nevnes først gang i paveutsending Petrus Gervasiis regnskaper for Hamar bispedømme i år 1330, som «Capella beata Virginis de Gron» («Den Hellige Jomfrus kapell på Gran»).
[no]Søsterkirkene på Gran ble bygd på 1100-tallet og utvidet på 1200-tallet. De to steinkirkene, Mariakirken og Nikolaikirken, er oppført kun 30 meter fra hverandre. Kirkene har fått navnet «Søsterkirkene» etter sagnet om to søstre som på grunn av uvennskap måtte ha hver sin kirke. Men det var faktisk ikke uvanlig i middelalderen at det ble bygd kirker med forskjellige funksjoner tett inntil hverandre. Etter et lynnedslag i 1813 ble Mariakirken stående som en ruin frem til 1860-tallet da kirken ble satt i stand med tak og vinduer. I 1912-15 ble den igjen satt i stand for å brukes som gravkapell. I 1990-92 ble den restaurert til bruk som menighetskirke. Kirken er oppført i grovhogget stein med et kor som er nesten like bredt som skipet.
Koret i Mariakirken er nesten like bredt som skipet, og litt høyere. Etter at kirken brant i 1813, gikk det ca. 50 år før kirken fikk nytt tak og vinduer. I 1912-15 ble den istandsatt på nytt for å brukes som gravkapell. Alt inventar i kirken er skiftet ut, og ved siste restaurering ble veggene hvitkalket. Treenighetsvinduet i korets østvegg og vinduet over inngangsdøren i vest har glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1992. Motivene i korets glassmalerier er Maria bebudelse, Maria med barnet og Maria ved korset, og vinduet over inngangsdøren heter Mariarosen.
Opprinnelig gikk det en ringmur rundt begge kirkene som var tre og en halv meter høy, men den ble revet på 1700-tallet, og kun et hjørnetårn står igjen. På kirkegården har dikteren Aasmund O. Vinje sitt gravmonument.
Kilder: Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000 Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993