Lunde kyrkje, Sirdal (Kirke) [no]

Lunden kirkko (norj. Lunde kyrkje) on Sirdalin kunnassa Agderin läänissä Norjassa sijaitseva puinen pitkäkirkko vuodelta 1873.

Lunde kyrke er ei lafta langkyrkje frå 1873 i Sirdal kommune i Agder fylke.

Allereie i 1819 vart det bygd eit kapell på Lunde, øvst i Sirdal. I 1847 vart Lunde kapell godkjent som soknekyrkje ved kongeleg resolusjon av 29. oktober 1847. Og då Sirdal i 1854 vart eige prestegjeld med Tonstad som hovudsokn, vart Lunde kyrkje anneks.

Kyrkja vart bygd etter slottsarkitekt H.D.F. Linstow sine teikningar, slik det vart gjort for mange kyrkjer i Agder og Rogaland. Lunde kyrkje vart den siste av den såkalla rogalandstypen. Kyrkja har mange likskapar med t.d. Helleland kyrkje, Bjerkreim kyrkje og Tonstad kyrkje.

Det var byggmeister Tollak Tollaksen Gudmestad (1800-1881) som fekk ansvaret for bygginga av kyrkja. Han hadde god erfaring, for han hadde bygd 11 kyrkjer frå 1830. Kyrkja er oppført i tømmer og har 250 sitjeplassar. Ho vart vigsla av biskopen i Agder, Jacob von der Lippe, 1. oktober 1873.

Altartavla og preikestolen er frå 1620 og har tidligare stått i Lund kirke på Moi og i Bakke kyrkje. Altartavla skal òg ha stått i det lille kapellet som stod på staden før kyrkja vart bygd. I 1637 vart altartavla måla av Gottfried Hendtzschel. Tavla skal ha blitt måla over fleire gongar: I 1840 vart ho rosemåla og i 1841 måla med fire strøk gråkvit måling og fekk deretter ein gyllen kross i midtfeltet. I 1930 vart altartavla restaurert og fekk attende dei opphavlege fargane frå Hendtzschel si hand.

Sverre Næsheim har laga krossfestingsbiletet (1964) som står i midtfeltet, og det er ein kopi av det som stod i Ogna kyrkje, og som Godtfried Hendtschell hadde måla i 1627. På tavla i midtpartiet i Lunde kyrkje var det opphavleg eit tekstfelt, og der stod Dei ti bodorda.

Orgelet er bygd av Rudolf Janke frå Tyskland i 1983 og har 10 stemmer.

Lunde kirke eller Lunde kyrkje er en langkirke fra 1873 i Sirdal kommune, Agder fylke.

Allerede i 1819 ble det bygd et kapell på Lunde, øverst i Sirdal. I 1847 ble Lunde kapell godkjent som sognekirke ved kongelig resolusjon av 29. oktober 1847. Og da Sirdal i 1854 ble eget prestegjeld med Tonstad som hovedsogn, ble Lunde kirke anneks.

Kirken ble oppført etter slottsarkitekt Hans Linstow sine tegninger, hvilket lå til grunn for mange av kirkene i Agder og Rogaland. Lunde kirke i Sirdal ble den siste av den såkalte rogalandstypen, og den har mange likhetstrekk med bl.a. Helleland kirke, Bjerkreim kirke og Tonstad kirke, den siste også beliggende i Sirdal. Kirken er oppført i tømmer og har 230 plasser.

Det var byggmester Tollak Tollaksen Gudmestad (1800-1881) som hadde ansvaret for byggingen av kirken, og han hadde god erfaring, ettersom han hadde stått for intet mindre enn elleve kirker fra 1830. Lunde kirke ble altså den 12. kirken han hadde ansvaret for, han er følgelig den enkeltperson i Norge med flest kirker på sin merittliste. Lunde kirke ble vigslet av biskopen i Agder, Jacob von der Lippe, 1. oktober 1873.

Altertavlen og prekestolen er fra 1620 og har tidligere stått i Lund kirke på Moi og Bakke kirke. Den skal også ha stått i det lille kapellet som stod på stedet før den eksisterende kirken ble oppført. Altertavlen ble malt av Gottfried Hendtzschel i 1637, og skal ha blitt overmalt flere ganger: I 1840 ble den rosemalt, 1841 ble den overmalt med fire strøk gråhvit maling og deretter et gyllent kors i midtfeltet. I 1930 ble altartavlen restaurert, og tilbakeført til de opprinnelige fargene gitt av Hendtzschels hånd. Sverre Næsheim har laget korsfestelsesbildet (1964) som står på midttavlen, hvilket er en kopi av det som stod i Ogna kirke, som Godtfried Hendtschell hadde malt i 1627. På midtpartiet i Lunde kirke var det opprinnelig et tekstfelt, hvor De ti bud var oppført.

Orgelet er bygd av Rudolf Janke fra Tyskland i 1983 og har 10 stemmer.

Lunde kirke ligger i Lister og Mandal prosti, Agder og Telemark bispedømme.