Barium

barium

Barium er et sølvhvitt, bløtt metall noe hardere enn bly. Det er meget reaktivt og reagerer direkte med luft og vann.

Barium er det femte grunnstoffet i gruppe 2, jordalkalimetallene i periodesystemet.

Det er syv stabile isotoper av barium:¹³⁰Ba (0,106 %), ¹³²Ba (0,101 %), ¹³⁴Ba (2,417 %), ¹³⁵Ba (6,592%), ¹³⁶Ba (7,854%), ¹³⁷Ba (11,32 %),  ¹³⁸Ba (71,70 %),

Det er 500 ppm barium i jordskorpen, hovedsakelig som sulfat (barytt) og karbonat. Den mest effektive metoden for fremstilling av metallet er reduksjon av bariumoksid med aluminium eller silisium i vakuum ved høy temperatur (1100–1200 °C).

I 2011 ble det produsert 7,6 millioner tonn bariumsulfat i verden, mesteparten i Kina. Bare noen få prosent av dette ble brukt til fremstilling av bariummetall og andre bariumforbindelser.

Bariumsulfat blir brukt i oljeboringsindustrien som boreslam. og som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelser. 

Lettløselige bariumforbindelser er kloridet og nitratet. Flyktige bariumforbindelser farger ikke-lysende flammer grønne og blir derfor brukt i fyrverkeri.

Barium ble oppdaget 1774 av Carl Wilhelm Scheele i barytt, og metallet selv ble første gang fremstilt 1808 av Humphry Davy i form av et amalgam.

Navnet barium (fra baris (gr) = tung) er pussig da tettheten bare er 3,5 g/cm³. Tettheten på wolfram (navn på engelsk Tungsten) dermot, med en tetthet  19,5 g/cm³, er virkelig tungt.

Lettløselige bariumforbindelser er giftige (se baryttose). Det har vært rapportert alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet og sammentrekning av kranskarene i hjertet. De kan også gi alvorlige kramper i urinblæren og tarmene.

Bariumsulfat er svært lite løselig i vann, er derfor lite giftig, og kan derfor brukes i form av grøt i røntgenundersøkelser av tarmen.