Elsa Brita Marcussen (født 2. februar 1919 i Stockholm, død 17. desember 2006) var en svenskfødt, norsk filmkritiker og kulturarbeider.
Hun var datter av statsminister Per Albin Hansson. I hjembyen var hun journalist i Morgon-Tidningen 1936–45 inntil hun flyttet til Norge etter den andre verdenskrig. Hun var sekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1949–51, redaktør av bladet Filmdebatt 1951–56, filmanmelder (Filmrevyen) etter Sigurd Evensmo for NRK radio, journalist i Arbeiderbladet og Film & kino. Marcussen var også kinosjef og kulturarbeider i Eidsvoll og ansatt ved Voksenåsen AS der hun også satt i representantskapet. På 1990-tallet var hun filmmedarbeider i bladet Foreldre og barn.
Hun ledet Norsk Filmkritikerlag 1963–1966 og 1986–1990, og satt i juryen for Filmkritikerprisen. Hun ledet Norsk Filmsamfunn 1951–1961, Norsk Barnefilmnemnd 1960–1981, Skolekinoutvalget 1982–1985 og Landslaget for medieundervisning 1975–1981. I 1974 trakk hun seg i protest fra barnefilmkomiteen etter at Dizzie Tunes fikk statsstøtte til filmen Hurra-ta-ta.
Internasjonalt var hun president i International Centre of Films for Children 1963–1971, og visepresident i Prix Jeunesse 1964–1974. Som innvandret svenske var hun leder i Norsk-Svensk Forening og medlem av representantskapet i Foreningen Norden. Hun skrev flere publikasjoner om film, blant annet På kino i kveld. I 1989 opprettet hun «Elsa Brita Marcussens mediestipend».