En demning eller dam er en barriere for å hindre, omdirigere eller senke strømmen til rennende vann. Dette danner som regel et reguleringsmagasin eller vannreservoar som kan tappes av og brukes til irrigasjon eller kraftproduksjon. Betegnelsen stem brukes over store deler av Norge om eldre og mindre demninger tilknyttet bekkekverner og sagbruk. Små dammer med overløp kalles også terskler eller grunndamer, og brukes særlig for å skape vannspeil i elver med liten vannføring. De fleste dammer har damluker hvor vannet kontrollert kan tappes ut (f.eks inn til et vannkraftverk). Nederste del av dammen kalles damfot, mens toppen kalles damkrone.
Det er mer enn 45 000 – 50 000 demninger av mer enn 15 meters høyde i verden, og de regulerer om lag 60 % av verdens større vassdrag. Av disse befant 22 000 eller 46 % seg i Kina i 2003, fulgt av USA (14 %), India med over 4 300 demninger (9 %), Japan (6 %), Spania (3 %), Canada (2 %), Sør-Korea, Tyrkia (1 %), Brasil, Frankrike, Sør-Afrika, Mexico, Italia, Storbritannia og Australia. Fra selvstendigheten i 1947 til år 2000 økte antallet større demninger i India fra 300 til 4 300. Av samtlige elver i verden antas halvparten å være oppdemmet.
Av verdens demninger regnes 300 som gigantiske. Verdens demninger kan magasinere 15 % av den globale avrenningen av ferskvann, mens enkelte elver får mer enn 100 % av sin gjennomstrømming regulert av demninger, slik at avrenningen til havet er lavere enn gjennomstrømmingen lengre oppe. Elver som har mer enn 100 % av vannstrømmen regulert er: Manicouagan (Canada), Colorado (USA), Rio Negro (Argentina), Volta (Ghana), Eufrat-Tigris, og Mae Khlong (Thailand).
Demninger har ofte miljøkonsekvenser, med oversvømming av biotoper ovenfor dammen, og uttørking av våtmarker samt tap av fruktbarhet i jordbruk nedenfor. Dessuten øker forekomsten av malaria nær større demninger.