Heier, Marianne (1969 - )

Marianne Heier

er en norsk kunstner som hovedsakelig arbeider med performance, installasjon og intervensjoner. Hun står bak institusjonskritiske prosjekter som stiller spørsmål ved kunstens verdi, hierarkiske samfunnsstrukturer og økonomiens rolle i samfunnet.

Heier har sin utdanning fra Accademia di Belle Arti di Brera i Milano, Italia (1992-1997) og Kunsthøyskolen i Oslo, Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid (2007-2013).

Som en del av sitt kunstneriske arbeid har Heier ved flere anledninger gitt en rekke sjenerøse gaver til kunstinstitusjoner i Norge og i utlandet. Hun har blant annet gitt en pengesjekk til galleriet Sparwasser HQ i Berlin, et nytt pauserom til museumsvertene på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo og en asfaltert vei til Maihaugen museum i Lillehammer. Gavene ble finansiert med penger hun selv hadde skaffet til veie gjennom forskjellige lønnede oppdrag og salg av kunstverk.

Gaven som kunstnerisk strategi står sentralt i Heiers kunstnerskap, og hun spiller bevisst på gavens symbolske funksjon og etablering av en gjensidig forpliktelse mellom giver og mottaker. Ved å overrekke gaver til ulike institusjoner utfordrer Heier de iboende sosiale og hierarkiske funksjoner en gave symboliserer. Dette kan være spørsmål som:

• Hva forventes av den som mottar en gave?
• Hvilke forpliktelser hefter ved denne gaven?
• Hvilken makt får giver over mottaker?

Saganatt (2008) ble gitt i gave til Maihaugen museum i Lillehammer i 2008. Arbeidet består av en asfaltert veistrekning på den delen av museet som presenterer det moderne Norge. Asfalten starter på det punktet i utstillingen som markerer året 1968, som sammenfaller med det året det første gang ble funnet store mengder olje i Nordsjøen.

Arbeidet stiller spørsmål ved museets representasjon av den moderne norske kultur og oljens enorme innvirkning på levestandarden i Norge. Når historien om det moderne Norge skal fortelles vender man stadig tilbake til den idealiserte historien om bonden som gjennom hardt arbeid og nøysomhet bygde landet. Men dette er i liten grad sammenfallende med det faktum at Norge, takket være oljen, ble et rikt land, og før oljefunnene faktisk hadde en beskjeden økonomi.

Heiers prosjekt kan settes i sammenheng med den såkalte institusjonskritikken som gjorde seg gjeldende på 1970-tallet, hvor en rekke kunstnere rettet kritikk mot institusjoner som hadde en særskilt maktposisjon i kunstfeltet. Sentrale her var kunstnere som Michael Asher, Marcel Broodthaers, Daniel Buren, Andrea Fraser og Hans Haacke.

I Norge har ikke institusjonskritikken vært like markant, men arbeider av kunstnere som Marianne Heske, Lars Ramberg, Tone Hansen og Heier selv kan settes i sammenheng med denne typen kunst.

• 2019: And Their Spirits Live On
• 2018: The Ocean is Not Unfaithful II
• 2017: O (performance med Kunstgress)
• 2017: Sol
• 2016: The Ocean is not Unfaithful (performance).
• 2016: Witchfire (performance).
• 2013: Orpheus
• 2012: VIMA
• 2012: Dimond
• 2010: Three months work
• 2008: Saganatt
• 2007: Pioneer
• 2006: Construction Site
• 2005: Permanent Installation (5 783 Euros)

• 2017: O, Stavanger Kunstmuseum, performance med Kunstgress, kuratert av Hanne Beate Ueland og Inger Gudmundson
• 2016: The Ocean is not Unfaithful, Kunsthall Oslo, Deichmanske bibliotek Tøyen, Oslo
• 2016: Mirage, Nasjonale turistveier, Gaular fjellet
• 2013: Orpheus, Kunstnernes hus, Oslo
• 2012: Surplus – festspillutstiller, Bergen Kunsthall i Bergen, Norge
• 2010: Jamais-Toujours, Stenersenmuseet, Oslo
• 2008: Saganatt, Maihaugen, Lillehammer, Norge
• 2005: Crew, Unge Kunstneres Samfunn, Oslo

• 2011: Run comrade, the old world is behind you, Kunsthall Oslo
• 2009: Hypocrisy – the site specificity of morality, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
• 2008: Oil, Welfare & Fair Oil, Garanti Gallery and Platform Garanti, Istanbul, Tyrkia
• 2005: The Gift, Sparwasser HQ, Berlin

• performance
• installasjon
• Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

• Kunstnerens egen hjemmeside

• Beyond Market Value: An Interview with Marianne Heier, Alison Hugil, Berlin Art Link, 18.11.2016
• Kjetil Røed, 'Andres livshistorier er medisin mot hat', Aftenposten, 11.11.2016.
• Oda Bahr, Mat for tanken, Morgenbladet nr 45, 13 – 19/11 2015.
• Mirage, åpningstale av Per Bjarne Boym, 2016.
• Marianne Heier, Solveig Øvstebø og Steinar Sekkingstad (red.), Surplus, Sternberg Press, 2012
• Marit Paasche, ’Hvite gaver, svarte svaner’, Morgenbladet 25.05.2012
• Kari Fauskanger, ’Rusten fiskebåt ble Festspill-kunst’, Bergens Tidende, 25.05.2012

Marianne Frederikke Skard Heier (født 1969 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun er utdannet ved Accademia di Belle Arti di Brera i Milano (1992–97). Fra 2007-2013 var hun stipendiat ved Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Kunstakademiet med prosjektet Ex-Centric.

Heiers markerte seg i sine tidlige arbeider med fysiske intervensjoner i sosiale og institusjonelle rom. I senere tid har arbeidene hennes ofte kommet i form av forestillinger, taler, tekster og installasjoner. Flere av verkene hennes har en utpreget institusjonskritisk tilnærming, og i flere prosjekter har hun benyttet seg av det å gi en gave som en form for kritisk belysning av en kontekst. Eksempelvis har hun gitt en asfaltert veistrekning til Maihaugen på Lillehammer i prosjektet Saganatt (2008), og hun finansierte oppussing av pauserommet til museumsvertene på Kunstindustrimuseet i Oslo i Crew (2005).

Marianne Heier har gjennomført en rekke prosjekter i offentlige institusjoner og uterom. Hun har hatt separatutstillinger blant annet i UKS (Oslo), Care Of (Milano), Galleria Luigi Franco (Torino), Fabia Calvasina Arte Contemporanea (Milano), Sparwasser HQ (Berlin), Rom for Kunst og Arkitektur (Oslo) og Stenersenmuseet (Oslo). Hun har deltatt i gruppeutstillinger i bl.a. Whitney Independent Study Program (USA), Platform Garanti (Istanbul), Preus Museum (Horten), Nasjonalmuseet (Oslo)., Henie Onstad Kunstsenter (Bærum), Helsinki International Artist Programme (Helsingfors) og Kunsthall Oslo (Oslo).

Marianne Heier var festspillutstiller ved Festspillene i Bergen i 2012 med utstillingen Surplus.

I 2013 var hun vinner av Lorck Schives kunstpris. Da delte hun prisen med Lene Berg.