Galvanisering er en elektrokjemisk prosess der et metall belegges med et tynt lag av et annet metall gjennom en galvanisk reaksjon. Prosessen har fått sitt navn etter Luigi Galvani, italiensk lege og fysiker, som på 1700-tallet oppdaget at elektriske støt kunne få avskårne froskelår til å røre på seg.
Galvanisering anvendes vanligvis for å beskytte mot korrosjon (rust). Sink brukes ofte for å rustbeskytte stål gjennom galvanisering. Ofte benyttes begrepet «galvanisert stål» feilaktig om stål som blir belagt med et rustbeskyttende sinklag med en annen metode enn galvanisering (som regel dypping), som igjen kalles varmeforsinking.
Selve galvaniseringsprosessen foregår ved at metallgjenstanden som skal belegges med et annet metall senkes ned i en saltløsning av det metallet som skal legges på. Så koples metallgjenstanden til en strømkilde med passende pol, det vil si motsatt ladning som metallionet i det anvendte saltet. Dermed dras metallionet i saltløsningen til metallgjenstanden, på grunn av sin ladning, og danner en tynn, jevn overflate. Det kjemiske grunnlaget for dette er at sink ligger lenger nede i den elektrokjemiske spenningsrekken enn jern og vil derfor oksideres lettere.
Bilfabrikanten Citroën brukte uttrykket elektroforese om rustbeskyttelsen for sine helneddykkede bilkarosserier i 1950-årene.