Kunstgjødsel

kunstgjødsel

brukes om gjødsel som er industrielt framstilt, ved bruk av råvarer som i all hovedsak ikke er av organisk opprinnelse. Mineralgjødsel brukes synonymt med kunstgjødsel i våre dager, og denne benevnelsen foretrekkes av gjødselindustrien. Kunstgjødsel består som regel av salter og har et høyt innhold av plantenæring sammenlignet med organiske gjødselslag. Det fins ensidige kunstgjødselslag og gjødsler med flere næringsstoffer.

Opprinnelig ble benevnelsen kunstgjødsel benyttet synonymt med handelsgjødsel. De første gjødselproduktene som omtales som kunstgjødsel er benmel og guano. Begge disse er riktignok av organisk opprinnelse, men mer eller mindre industriell bearbeiding av råvarene og det at de ikke hadde lokal, organisk opprinnelse i form av kompost og husdyrgjødsel, samt at de ble omsatt gjennom andre kanaler gjorde at disse handelsgjødslene ble kalt kunstgjødsel.

I siste tredjedel av 1800-tallet var råfosfat og superfosfat viktige kunstgjødselslag. Omkring 1900 dukket chilesalpeter og kaliumsalter opp. Litt seinere kommer Norgesalpeter (kalksalpeter) inn som et viktig gjødselslag. Handelsgjødsler som inneholder flere næringsstoffer (nitrogen, fosfor og kalium) dukket opp og ble omsatt først rundt 1930. Da fantes Nitrophoska – og litt seinere kom Norsk Hydro med Fullgjødsel.

• gjødsel