The Dano-Swedish War of 1808–1809 was a war between Denmark–Norway and Sweden due to Denmark–Norway's alliance with France and Sweden's alliance with the United Kingdom during the Napoleonic Wars. Neither Sweden nor Denmark-Norway had wanted war to begin with but once pushed into it through their respective alliances, Sweden made a bid to acquire Norway by way of invasion while Denmark-Norway made ill-fated attempts to reconquer territories lost to Sweden in the 17th century. Peace was concluded on grounds of status quo ante bellum on 10 December 1809.

Krigen med Sverige 1808–1809 var ein krig mellom Danmark-Noreg og Sverige som inngjekk i Napoleonskrigane og hovudsakleg vart utkjempa i grensetraktane mellom Noreg og Sverige. Danmark-Noreg hadde etter flåteranet i København i 1807 alliert seg med Frankrike og forplikta seg til å erklæra krig mot Sverige for å tvinga svenskane til å tiltre fastlandssperringen, som Napoleon hadde innført som eit strategisk tiltak mot Storbritannia. Danmark-Noregs krigsmål var mellom anna å prøva å gjenerobre Skåne og andre provinsar som var tapt ved freden i Roskilde i 1658. Sveriges krigsmål var å erobra Noreg og å oppnå tollfridom i Øresund.

Dansk-svenska kriget 1808–1809 var ett krig mellan Danmark-Norge och Sverige, som inleddes och utkämpades på grund av Danmark-Norges allians med Frankrike och Sveriges allians med Storbritannien under Napoleonkrigen. Varken Sverige eller Danmark-Norge önskade krig med sin nordiska granne, men påtryckningar från deras respektive allianser ledde till att Danmark-Norge förklarade Sverige krig den 14 mars 1808. Danmark-Norge gjorde misslyckade försök att återerövra de territorier som förlorades till Sverige under 1600-talet och Sverige gjorde ett försök att förvärva Norge genom en invasion. Fred slöts enligt status quo ante bellum den 10 december 1809.