Art deco, forkortelse av franske Arts Décoratifs («dekorativ kunst»), er en stil innen visuell kunst, arkitektur og produktdesign, som først dukket opp i Paris på 1910-tallet (rett før første verdenskrig), og blomstret i USA og Europa i løpet av 1920-tallet og fram til begynnelsen av 1930-tallet. Gjennom formgivning og design av eksteriøret og interiøret til alt fra store strukturer til små gjenstander, blant annet hvordan folk ser ut (klær, mote og smykker), har Art deco påvirket broer, bygninger (fra skyskrapere til kinoer), skip, passasjerskip, tog, biler, lastebiler, busser, møbler og hverdagsgjenstander, som blant annet radioer og støvsugere.
Art deco fikk navnet sitt etter verdensutstillingene i 1925: Exposition internationale des arts décoratifs et industriels modernes («Internasjonal utstilling for moderne dekorativ og industriell kunst») som ble holdt i Paris. Art deco kombinerte stilene fra modernistiske avantgarde tidlig på 1900-tallet, med det dyktig håndverket fra fransk historisk design, men også noen ganger med motiver hentet fra ikke-vestlige kulturer. Fra begynnelsen var art deco påvirket av de dristige geometriske formene til kubismen og Wiener Sezession (forening for progressive billedkunstnere i Wien ved århundreskiftet); de lyse fargene til fauvismen og Ballets Russes; det oppdaterte håndverket til møblene fra epoken til de franske kongene Ludvig XVI og Ludvig Filip; og de eksotiserte kunststilene fra Kina, Japan, India, Persia, oldtidens Egypt og Mayakulturen.
Under sin storhetstid representerte art deco luksus, glamour, overflod og tro på sosial og teknologisk framgang. Bevegelsen inneholdt sjeldne og kostbare materialer, som ibenholt og elfenben, foruten også aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk- og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i art nouveau), chevron-mønstre, og solstrålemotiv. I New York er Empire State Building, Chrysler Building og andre bygninger fra 1920- og 1930-tallet monumenter over stilen.
På 1930-tallet, under den store depresjonen, ble art deco gradvis mer dempet, og banet vei for internasjonal stil og mid-century modern. Nye moderne materialer ble innført, blant annet forkromning, rustfritt stål og plast. En slankere form av stilen, kalt Streamline Moderne («strømmlinjeformet modernisme»), dukket opp på 1930-tallet, med buede former og glatte, polerte overflater. Art deco var en virkelig internasjonal stil, men dens dominans endte med begynnelsen av andre verdenskrig og framveksten av de strengt funksjonelle og usminkede stilene innen modernistisk arkitektur og internasjonal stil innen arkitektur som fulgte. Art deco tapte langsomt terreng i Vesten etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. Utenfor Vesten, som for eksempel India, ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn i 1960-tallet. En fornyet interesse for art deco oppsto innen grafisk formgiving på 1980-tallet, hvor stilens sammenheng med film noir og 1930-tallets glamour førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter.
I arbeid...