Handagard, Idar (1874 - 1959)

Idar Handagard (August 9, 1874 – December 11, 1959) was a Norwegian physician, botanist, Nynorsk campaigner, temperance activist, and government scholar.

Handagard was born in Kristiansund and grew up there and in Bergen. He received a medical degree (cand.med.) in 1905, and in 1907 he received the King's Medal of Merit in gold for a thesis on Norwegian plant names. In the same year, he also received a prize for the first Nynorsk textbook on health education, Mannalikamen og helsa. The book was later republished in many editions.

Handagard's writing and engagement included the Norwegian Landsmål movement (Norwegian: målrørsla), the temperance movement, and a left-wing stance on several social issues. When the Norwegian Writers' Association was founded in 1910, he was elected the association's first chairman. He both admired and wrote about Oscar Nissen, who was leader of both the Norwegian Total Abstinence Society (Norwegian: Det norske Totalavholdsselskap) and the Labor Party.

He never practiced as a physician, but was an active and persistent writer, and he wrote more than 50 books and pamphlets, including Doktorboki (1913) and Vanlege dykdouk (1925), became involved in the Greenland case, and wrote several short biographies of poets in the series Småskrifter for bokvenner about Ivar Aasen, Kristofer Janson, Johan Herman Wessel, and Henrik Wergeland. He also wrote many collections of poems, and several of his poems were set to music. Handagard was long and actively involved in the temperance movement, including through the Student Temperance Association (Norwegian: Studentavholdslaget) in Oslo. His motivation was based on Christian ethics, as well as public and medical grounds. He wrote several articles on the history and pioneers of the temperance movement. Handagard became a government scholar in 1932.

Idar Handagard (9. august 1874–11. desember 1959) var lege, botanikar, nynorskforkjempar, fråhaldsagitator og statsstipendiat frå Kristiansund.

Idar Handagard blei fødd i Kristiansund og voks opp der og i Bergen. Han blei cand.med. i 1905, og fekk i 1907 kongens gullmedalje for ei avhandling om norske plantenamn. Same året fekk han òg ein pris for den fyrste nynorske læreboka i helselære: Mannalikamen og helsa. Denne boka kom med tida i mange opplag.

Forfattarskapen og engasjementet hans omfatta målrørsla, fråhaldssaka og eit venstreorientert standpunkt i fleire samfunnsspørsmål. Han skreiv om og beundra Oscar Nissen, som var leiar av både Det Norske Totalavholdsselskap og Arbeidarpartiet.

Handagard var styremedlem i Studentmållaget frå hausten 1901 til og med hausten 1902.

Han praktiserte aldri som lækjar, men var ein aktiv skribent, og skreiv meir enn 500 bøker og hefter: Doktorboki (1913), Vanlege sjukdomar (1925), engasjerte seg i Grønlandssaka, og skreiv fleire korte diktarbiografiar i serien småskriftar for bokvenner (om Ivar Aasen, Kristofer Janson, Wessel og Henrik Wergeland): Han skreiv òg mange diktsamlingar, og nokre av dikta er tonsette. Verselæra Norsk verselæra blei lenge brukt som lærebok på universitet.

Handagard var lenge og aktivt oppteken av fråhaldssaka, mellom anna gjennom Studentfråhaldslaget i Oslo. Motivasjonen hans var kristenetisk, ålmenetisk og medisinsk. Han skreiv fleire artiklar om fråhaldsrørsla si historie og fråhaldsrørsla sine pionerar. Særleg kan ein nemna litteraturhistoriske verket En samfunns-ide og dens digtere (1915).

Handagard skreiv dikt og bokmeldingar i DNT sitt blad Menneskevennen.

Idar Handagard blei statsstipendiat i 1932.