Varmekraftverk

varmekraftverk

eller termisk kraftverk, er et kraftverk som omdanner termisk energi til elektrisk energi ved hjelp av en varmekraftmaskin hvor en turbin eller et stempel drives av gass eller vanndamp under høyt trykk. Turbintypen er enten gassturbin eller dampturbin.

Energikilden i varmekraftverk kan være olje, kull eller gass; det vi kaller fossilt brensel. Varmekraftverk kan også være basert på andre varmekilder som bioenergi, geotermisk energi og solenergi. Kjernekraftverk er i prinsippet også et varmekraftverk, selv om det ikke er vanlig å henføre det til denne kategorien.

De første varmekraftverkene brukte olje som energikilde, deretter kull. I dag er naturgass vanlig, men biogass brukes også. I stedet for å å gå veien om damp brukes avgassen fra forbrenningen av gassen direkte til å drive turbinen. Disse turbintypene har en virkningsgrad på omkring 35 prosent. Nye gasskraftverk bygges i dag med en kombinasjon av gass- og dampturbiner; dermed oppnår man en langt høyere virkningsgrad på mellom 55 og 60 prosent. Se kombikraftverk.

Dampkraftstasjoner bygges som regel i store enheter for å bedre økonomien, 500–1000 MW på en maskin er vanlig. Disse anleggene bygges oftest slik at dampen etter å ha passert turbinen nedkjøles i en kondensator. I områder hvor det er stort behov for varme til andre formål enn bare elektrisitetsproduksjon (industri eller fjernvarme), brukes mottrykksanlegg. I slike anlegg utnyttes brenselets varmeenergi vesentlig bedre, se kraftvarmeverk.

Gass har lavere karboninnhold enn olje og kull. Forbrenning av gass gir derfor mindre utslipp av CO₂ (karbondioksid) per produsert energimengde enn annet fossilt brensel. I Europa og USA har det i de siste tiårene nesten bare blitt bygd gasskraftverk, og mange gamle kull- og oljekraftverk er blitt erstattet av kombikraftverk. Utslippene fra moderne kombikraftverk, bygd med best tilgjengelig teknologi, inneholder over 50 prosent mindre karbondioksid og opptil ni ganger mindre NOx (nitrogenoksider) enn utslipp fra kullfyrte kraftverk. I mange land betraktes gasskraft som en ren energiform, selv uten omfattende rensing av avgassene.

Gassturbinanlegg har fordel i rask oppstarting og benyttes derfor ofte for å dekke kortvarige belastningstopper og som reserveanlegg. I kombinasjon med dampturbiner kan gassturbiner også med fordel benyttes til dekning av grunnlast i elektrisitetsforsyningen. I mindre varmekraftstasjoner brukes dieselmotor og andre forbrenningsmotorer.

Et varmekraftverk skiller seg fra et kraftvarmeverk ved at det bare produserer elektrisk energi. Dampvarmen som avgis ved energiomformingen i turbinen kjøles ytterligere ned gjennom kondensering, og denne delen går dermed tapt. Kjøletårn brukes til å luftkjøle rennende kondensvann før det slippes ut i naturen. Et kraftvarmeverk utnytter i stedet mye av kjølevarmen til å produsere vannbåren varme (fjernvarme). Derfor vil et kraftvarmeverk oppnå en langt høyere utnyttelse av brennstoffet enn et rent varmekraftverk.

• geotermisk kraftverk
• biokraftverk
• solkraftverk

Et varmekraftverk er et kraftverk hvor skovlene på turbinen drives rundt av gass, eller varm damp under høyt trykk. Uttrykket varmekraftverk brukes noe ulikt. Alle kraftverk som utnytter termisk energi er varmekraftverk, men man har ofte brukt dette uttrykket særlig om de oljefyrte kraftverkene – men det brukes også mer generelt om kullkraftverk og gasskraftverk, samt om kraftverk som forbrenner avfall eller biomasse. Gasskraftverk kan være termiske, men ofte omformer de energien gjennom gassturbiner som ikke utnytter damp, men strømmende gass. Et annet, enda mer overordnet begrep for alle kull-, olje- og gasskraftverk er fossile kraftverk.