AFRIKAREGISTERET skal kaste lys over norske ut- og arbeidsvandrere, næringsaktører og investorer som vendte blikket mot Afrika under kolonitiden: En historisk epoke karakterisert av voldsom råvarejakt globalt, sterk vekst i verdenshandelen, aktiv europeisk kolonisering og massiv migrasjon. Norsk fart og ferdsel på Afrika er gammel, men før 1850 var den liten og sporadisk. Først da verdenshandelen steg som følge av frihandel i andre halvdel av 1800-tallet og Norge ble en viktig aktør i global befraktningssammenheng, fikk nordmenn for alvor øynene opp for Afrika. Da det afrikanske kontinentet var blitt delt mellom Europas mektigste land og Norge var blitt verdens 3dje største skipsfartsnasjon mot slutten av det 1800-tallet, fantes det nordmenn over hele kontinentet. Mange nordmenn var aktive under høy-imperialismen. I de fleste store havnebyer langs Afrikas kyster fantes det norskeide skipshandlere, reparasjonsverksteder og trelastutsalg. Det satt norske dommere og meglet i tvister som involverte ikke-egyptiske næringsinteresser i Alexandria og Kairo; arbeidsledige ingeniører hadde funnet veien til Belgisk Kongo. Norske lykkejegere hadde for lengst oppdaget gull og diamant-feltene i Transvaal i Sør-Afrika og havnebyen Durban var i ferd med å bli et Brooklyn i miniatyr, - med egen norsk kirke, norsk avis, norsk sangforening og roklubb. I 1911 ble omkring 2000 fastboende nordmenn registrert nettopp i Durban. Afrika lokket enkeltaktører på jakt etter et bedre liv så vel som investorer av stort format. Historien om storstilt norsk hvalfangst mellom 1905 og 1975 foregår eksempelvis nesten utelukkende i farvannene rundt det Sørlige Afrika (samt kysten langs sørlige deler av Øst- og Vest-Afrika) og Sørishavet. Fra 1928 til 1950 var Tanganyikas tredje største gullgruve (Buhemba) eid av en nordmann, og fra 1921 var en av Mosambiks største plantasjer (Madal) hovedsaglig kontrollert av norsk kapital. Selv om et titalls norske næringslivstopper kjøpte store kaffefarmer i det kenyanske høylandet før første verdenskrig, er nevnte plantasje i Mosambik den største norske enkeltsatsingen på det afrikanske kontinentet i løpet av koloniperioden. Det faktum at Madal den dag i dag er på norske hender, gjør dette eksemplet unikt. Selv om dette databaseprosjektet i all hovedsak vil fokusere på det afrikanske fastlandet, er det naturlig også å inkludere Madagaskar og Antarktis. Samtlige eksempler i teksten over skriver seg fra arbeider gjort av forskere i forskningsprosjektet "In the wake of colonialism: Norwegian commercial interests in colonial Africa and Oceania (WAKE)", basert ved Universitetet i Bergen og støttet av Norges Forskningsråd fra 2004 til 2010.

REGISTERET ER I STARTFASEN
Med tiden kommer det opplysninger fra mange kanter av Afrika, basert på forskningsprosjektene nevnt her og andre initiativ og prosjekter. Afrikaregisteret vil, inntil videre, ta for seg alle nordmenn vi har opplysninger om, fra de tidlige slavene i Nord-Afrika samt de som kom sammen med hollendere til Kappstaden. Registeret vil slutte på starten av 1960-tallet, da u-hjelpen eller bistanden hadde sitt inntog. I en del tilfeller legges det inn opplysninger om en person, mens det kan tid innen ektefelle og barn født eller som har bodd i Afrika, kommer med i registeret.

REGISTERET STARTER MED KONGO
Afrikaregisteret starter med å legge inn nordmenn (og andre nordiske borgere) i Fristaten Kongo (1885-1908) og Belgisk Kongo (1908-1960) i det som i dag er DR Kongo - et resultat av et større forsknings- og formidlingsprosjekt "Kongospor. Norden i Kongo, Kongo i Norden" som ble initiert av de nordiske etnografiske museene og som resulterte i kataloger og en vandreutstilling i årene 2005-2008. VI tar også med folk fra de nordiske land som var med på arbeidet som ledet frem til Fristaten (1879-1885). Kongospor var støttet av Nordisk Kulturfond og de etnografiske museene i Helsinki, København, Oslo og Stockholm.

STATUS SEPTEMBER 2023
Materialet om de norske og nordiske koloniagentene i Kongo er opprinnelig innsamlet av historiker Bjørn Are Godøy samt sosialantropolog og tidligere museumskonservator Espen Wæhle. Svenske Håkan Flycht har også bidratt med et stort materiale til registeret (særlig om svenske og finske Kongofarere) etter grundig gjennomgang av passasjerlister for utreise til Kongo publisert i belgiske aviser og andre kilder. Ann Vibeke Knudsen og Peter Tygesen har kartlagt danske Kongofarere. Heli Lahdentausta i Finland har lagt grunnlaget for materiale om finske Kongofarere. Forskningen og boken til Jouku Alatonen og Seppo Sivonen har også bidratt til kartleggingen av finske Kongofarere. Flere etterkommere av nordiske Kongofarere har dessuten bidratt med verdifulle opplysninger.

I september 2023 er det lagt inn 272 Kongofarere eller andre med viktig tilknytning til kolonitiden i Kongo. Dette omfatter hovedsaklig nordmenn frem til 1939. Materialet inkluderer militære, sjømenn, leger, jurister, tekniske personell og medfølgende ektefeller, barn og misjonærer i Kongo. I tillegg foreligger data enkelte fra Sverige, Danmark og Polen, når disse hadde særlige relasjoner til norske Kongofarere. Registeret inneholder nå 234 norske Kongofarere.

Enkelte personer er lagt inn i Afrikaregisteret med spørsmålstegn? Vi tar gjerne mot nye opplysninger og korrigeringer!

I oktober 2019 ble det arbeidet med et utvalg av 26 svenske sjøfolk (en er allerede lagt inn) fra Gøteborg under et besøk til arkivet ved Sjöfartsmuseet Akvariet Göteborg. Disse sjøfolkene vil bli lagt til i Afrikaregisteret i løpet av 2021.

VIDERE ARBEID MED KONGOFARERE
I 2020, 2021 og starten av 2022 er det utført mye arbeid med å skape en overordnet oversikt over Nordiske Kongofarere. Vi kjenner nå 2227 nordiske Kongofarere, herav 134 barn og 45 ektefeller (kvinner). Dette vil si at vi så langt har oversikt over 2048 nordiske koloniagenter med oppdrag/arbeid i perioden 1879-1939. I årene 1940-1960 var det hovedsaklig misjonærer som tok tjeneste i Belgisk Kongo (vi har oversikt over disse, men har ennå ikke føyet dem til den generelle oversikten). Dette er opplysninger oppdatert pr. 29.01.2022. Den største gruppen var sjøfolk og maritime eksperter (812), så følger misjonærene (486) og til slutt offiserene (378). Disse og andre eksperter (jus, medisin, bergverk, plantasjedrift og lignende) utgjør nok den desidert største nordiske mann/kvinnskapskontingenten i fremmede kolonitjeneste noensinne.

NORDMENN I KENYA
Vi startet i april 2020 en registrering av nordmenn i Kenya under kolonitiden. Didrik Krag, som var virksom i Kenya og Øst-Afrika (og Singapore) som skipsmegler, som kjenner det norske miljøet i Kenya inngående og har blitt historiker på dette feltet, inngår nå i prosjektet. Registreringen skjer i samarbeid med historiker Kirsten Alsaker Kjerland, som i 2010 utga boken "Nordmenn i det koloniale Kenya". Så langt er 17 personer publisert og flere er under forberedelse.

Bruk søkefeltet i KulturNav - er du interessert i "Kongo" eller "Kenya"? Finn ditt eget interesseområde.

I en tidlig utviklingsfase fikk Afrikaregisteret støtte fra Nansenfondet og de dermed forbundne fond.

I stiftelsen Norsk Folkemuseum var det Per Gisle Galåen, Alexander Lindbäck og Espen Wæhle som har utarbeidet Afrikaregisteret som en del av KulturNav - et nettsted for å skape, forvalte og dele felles åpen terminologi og autoriteter med særlig fokus på behovene til museer og andre kulturarvsinstitusjoner. Wæhle ble pensjonist fra 1. mai 2021, men arbeider videre med registeret for Norsk Maritimt Museum/Stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Datasetet är skapat från underlag i form av arkeolog-listor (personer med kopplingar till arkeologiska undersökningar) från Statens maritima museer, Jönköping läns museum, Kalmar läns museum, Bohusläns museum, Lödöse museum och Västmanlands läns museum.

Uppgifterna är kompletterade med information från främst VIAF och LIBRIS/Regina. [sv]

”Arkitekter verksamma i Sverige” innehåller information om arkitekter och deras verksamhet. Materialet är hämtat från Arkitektregistret som sammanställdes av Arkitekturmuseet under 1990-talet. Grunden för detta arbete var de register som byggdes upp av dåvarande professorn i arkitekturens teori och historia vid Chalmers, arkitekten Björn Linn (1933-2011), och arkitekten och arkitekturhistorikern Rasmus Wærn (f. 1961). Materialet har sedan kompletterats och uppdaterats av anställda på Arkitekturmuseet och särskilt aktivt av arkitekten och arkivarien Cecilia Währner (1938-2004). Faktainnehållet är helt inriktat på arkitekters yrkesverksamhet med referenser till tryckta och otryckta källor. Uppgifter har även samlats in via enkäter som skickats ut till arkitekter. Datasetet administreras av Arkitektur- och designcentrum (f.d. Arkitektmuseet) och uppdateras kontinuerligt. [sv]

Nordiska museet och Skansen grundades av Artur Hazelius (1833-1901) och en av förutsättningarna för detta var hans och hans fru Sofi Hazelius (1839-1874) nätverk av släkt, vänner och bekanta.

För att kartlägga nätverkens roll i relation till Nordiska museets samlingar publiceras datasetet Artur och Sofi Hazelius släkt. Datasetet innehåller parets förfäder, barn och barnbarn, men också samtida släkt med farbröder, mostrar, kusiner och kusinbarn. Hela det sammanhang som i 1800-talets borgerliga Stockholm räknades till släkten. Men det är ingen fullständig kartläggning av de tre inblandade släkterna Franzén, Hazelius och Keijser utan bara de släktgrenar som leder till Artur och Sofie har här tagits med.

Materialet bygger på familjen Hazelius släktmaterial och hittar ni något som borde ändras eller kompletteras så får ni gärna föreslå ändringar (med referenser) direkt i posterna. [sv]