Francis Bull (1887–1974) var en norsk litteraturhistoriker.
Bull var professor i norsk litteraturhistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1920, var styreformann for Gyldendal Norsk Forlag fra etableringen i 1925 og helt frem til 1968, og styremedlem i Nationaltheatret fra 1922 til 1956. Han ble bredere kjent for sine fjernsynskåserier gjennom 1960-tallet. Han huskes også for sine foredrag til medfangene under oppholdet på Grini fangeleir fra 1941 til 1944. Bull var en av grunnleggerne av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur i 1953. Han fikk Lytterprisen i 1963.
Faglig sett var hans virksomhet sterkt preget av den historisk-biografiske metode, en metode som særlig etter hans død gikk av moten, og hans arbeider kan derfor i dag oppleves som utdatert i visse henseender. Likefullt var han svært innflytesesrik innen norsk litteratur i sin levetid og satte varige spor, ikke minst som formidler, kulturpersonlighet og styreformann i Gyldendal. Bull arbeidet særlig med forfattere fra gullalderen, især Bjørnstjerne Bjørnson. Et hovedverk er bind to av Bulls, Paasches og Winsnes' Norsk litteraturhistorie, som opprinnelig ble utgitt i 1929, men som kom i ny utgave i 1958. Han var redaktør av Norges nasjonallitteratur i 40 bind i 1968 og skrev et innledningskåseri til verket, hvor han skildrer norsk litteratur distrikt for distrikt.