Lie, Bernt (1868 - 1916)

Bernt Bessesen Lie (13 July 1868 – 14 July 1916) was a Norwegian novelist.

He was born in Mandal as a son of stipendiary magistrate Emil Bernhard Lie (1836–1891) and Nicoline Bessesen. Through his sister Ida, he was the brother-in-law of Gjert Lindebrække and an uncle of Sjur Lindebrække and Tikken Manus. Through his brother Vilhelm Lie he was an uncle of Nils Lie. Through his father's brother, writer Jonas Lie he was a first cousin of Michael Strøm Lie, writers Mons Lie and Erik Lie, and a first cousin once removed of Erik's son, the Nazi Jonas Lie. He was a second cousin of Erika Lie, Karl Nissen, painter Jonas Lie and Eyolf Soot.

Lie's family soon moved away from Mandal. They lived in Trondhjem and Kristiania before moving to Tromsø when Bernt Lie was 15 years old. He finished his secondary education here in 1886, and moved to study law. He graduated with the cand.jur. degree in 1891. In October 1894 in Kristiania Bernt Lie married Hedvig Mariboe Aubert (1874–1946). They had the son Emil Lie, who became a sculptor, and their daughter Didi Lie married Supreme Court Justice, banker, politician and ambassador Arne Sunde. While the children were still young, though, Bernt Lie's family lived abroad, mainly in Rome, until 1910 when they settled in Lillehammer.

His debut novel was I Æventyrland, released in 1892. Mot Overmagt (1907) is regarded as being his best book. His four boys' books are also remembered; Sorte Ørn (1893), Svend Bidevind (1897), Peter Napoleon (1900) and Guttedage (1905). His last book was En Racekamp (1915). He wrote popular books, and was one of the more widely read authors in his time. He died in July 1916 in Sandefjord, and was buried in Tromsø.

Bernt Lie (13. heinäkuuta 1868 Mandal – 14. heinäkuuta 1916 Sandefjord) oli norjalainen kirjailija. Häneltä on suomennettu muun muassa teokset Judit-sisko, Unelmien maa ja Uusia voimia sekä poikakirjoja. Tromssassa tapahtuvat poikakirjat ovat keskeinen osa hänen tuotantoaan.

Lie meni Hedvig Mariboe Aubertin kanssa naimisiin vuonna 1894. Samana vuonna pari muutti ulkomaille, suurimman osan ajasta he asuivat Roomassa. Takaisin Norjaan he muuttivat vuonna 1910. Parilla oli yksi poika, Emil. Koulutukseltaan Lie oli juristi.

Bernt Lie (13. juli 1868–14. juli 1916) var ein norsk forfattar, i dag mest hugsa for gutebøkene Sorte Ørn, Svend Bidevind, Peter Napoleon og Guttedage. Han var far til Emil Lie, brorson til Jonas Lie den eldre og fetter av Erik Lie.

Bernt Lie vart fødd i Mandal då far hans var byfogd der. Han tok i 1891, som far sin tidlegare, juridisk embetseksamen. Året etter debuterte han med folkelivsskildringa Matje Kajsa, ei realistisk novelle om ei gammal kvenkone si skuffa kjærleik, hat og hemnlyst. Same år kom I Eventyrland. Fortælling fra det nordligste Norge, tileigna onkelen, om ein kunstmålar driven av lengt etter eit landskap som kunne gje svar på det han "kjendte seg inderst inde at være og vilde." Bernt Lie dikta på same spenninga mellom natur og kultur som er så særmerkt for Lie-ætta. Synsvinkelen hans ligg hos borgarlege miljø Ofte grip dei inn mot urett. Handlinga er like gjerne i Italia, der Lie budde i ei årrekkje, som i Nordland, ofte med grunntone av motsetnad nord/sør. Handlinga i dei meistarlege gutebøkene hans er i nord. Den autoritære embetsmannshaldninga er i gutebøkene mildna av skoleerindringane si sjarme, det er rektor si opphøygde rettvise, og byfogden som bankar i neven i bordet i harme over behandlinga av fatigguten, dei er draumen om den store europeiske historia i gutelesnad og klasserom, fri for den hardare tonen som til dømes i dramaet En racekamp, skrive i 1915 under fyrste verdskrig, året før Bernt Lie døydde.

Bernt Bessesen Lie, född den 13 juli 1868, död den 14 juli 1916 i Kristiania, var en norsk författare, brorson till författaren Jonas Lie, far till skulptören Emil Lie.

Lie blev student 1886, juris kandidat 1891, debuterade 1892 i "Tilskueren" med berättelsen Metje Kajsa. I eventyrland (samma år) med sin älskvärda, stämningsfulla genomsnittstyp angav genast arten av hans novellistik. Justus Hjelm (1894), Nye krafter (1895), Kasper Bugge (1898), I Knut Arnebergs hus (1899), Hildr (1900), Söster Judit (6 upplagor 1902; "Syster Judit" 1902), Et særsyn (1903; "En uppenbarelse", 1905), Vildfugl (6 upplagor 1905; "Vildfågel", 1906), Overlærer Hauch (1906: "Lektor Hauch", 1907), Mot overmagt (4 upplagor 1907; "Mot öfvermakten", 1908), Helle (1909; "Hella". 1910), Thalja (1910) och novellsamlingen Undervejs (1906) äger en lätt och underhållande stil, god komposition, en säker, understundom något sentimental karaktärsteckning. Folkberättelserna Sorte Örn (1894), Svend Bidevind (1897; svensk översättning 1899), Peter Napoleon (1900; svensk översättning 1902), Guttedage (1905; "Pojkdagar", 1907) med flera åtnjöt mycken popularitet.