Modernisme

modernisme

er det samlede navnet på bølgen av eksperimenterende (avantgarde) stilarter i kunst, arkitektur, litteratur og musikk fra sent på 1800-tallet og utover 1900-tallet. Modernismen bærer preg av mange stiluttrykk og kjennetegnes av eksperimentering og innovasjon.

Modernisme er et internasjonalt fenomen som også involverer en stor grad av trans-nasjonalt samarbeid, inspirasjon og diskurs. Modernisme var ofte kategorisert i opposisjon til klassiske uttrykk, og som en radikal tradisjon spesielt forbundet med nye generasjoner.

Modernisme brukes på mange måter innenfor forskjellige fagtradisjoner. Begrepet modernisme går i kunsthistorien tilbake til renessansen og henspiller da på samtidens kunst og kunstoppfatning. Begrepet har gjennom århundrene vært knyttet til avanserte kunstretninger.

Det er mange forskjellige stiler assosiert med modernisme, med noen underliggende felles prinsipper. Dette inkluderer ofte et kritisk blikk eller lite interesse for fortiden, historie og historiske stiler, ofte tilknyttet kritikk av konservative ideologier i etterkrigstiden. Betegnelsen modernisme har også vært benyttet om 1900-tallets abstrakte kunst, som ikke direkte gjengir den ytre virkeligheten. Innovasjon og eksperiment med stil er typisk for modernister, og abstraksjon er en viktig tendens. Interesse i farger, komposisjon og linjer utenfor realistisk representasjon interesserte mange modernistiske kunstnere, men de uttrykte dette på veldig forskjellig vis.

I Norge har betegnelsen vært knyttet til en gruppe opposisjonelle kunstnere som i 1930-årene brukte radikale, ukonvensjonelle virkemidler inspirert av tysk ekspresjonisme, de såkalte 30-årsmodernistene. Begrepet modernisme fikk ny aktualitet i 1980-årene i forbindelse med debatten om post-modernismen i arkitektur og kunst.

Modernisme som en bred og uorganisert bevegelse kan ses som en reaksjon på den industrielle revolusjonen, første og andre verdenskrig og den kalde krigen. Disse store endringene og konfliktene ga grobunn til nye måter å forstå verden på, inkludert innenfor politikk og kunst. Et generasjonsskifte i kunst institusjoner begynte å støtte opp om modernistiske trekk i etterkrigstiden, gjerne sett i sammenheng med politisk protest og ungdomsopprør (civil rights movement, feminisme, Vietnamkrigen og så videre). Selv om få kunstnere ville ha brukt merkelappen modernist på seg selv, var det en bred og løs kollisjon av nytenkende personer som sammen skapte de kunstneriske uttrykkene vi tenker på som modernistiske idag.

Modernisme i billedkunsten er preget av mange forskjellige stiler, men en høy grad av eksperimentasjon med formale aspekter som farge, linjer, tekstur og komposisjon. Retningen strekker seg fra sent på 1800-tallet og utover 1900-tallet. I 1913 malte Kazimir Malevitsj Black Square, et viktig og tidlig eksempel på modernisme og abstraksjon. Maleriet viser det samme som tittelen – en sort firkant. Kunstneren har med dette laget et nær ikke-representativt maleri, der det ikke er tydelige referanser til verden utenfor.

Samtidig som noen kunstnere var interessert i abstraksjon, bygget andre grupper og individer på konsepter som collage, der for eksempel avisutklipp og biter av tekstiler ble hengt eller malt direkte på lerretet. Spesielt er det Georges Braque og Pablo Picasso som frontet den tidlige collage-stilen, mens dada-kunstnerne Raoul Haussman og Hannah Hoch brukte collage-teknikken til å bringe nyheter og populærkultur inn i sine arbeider. Haussmans The Art Critic viser for eksempel et fotografi av en kunstkritiker som bruker en enorm penn som våpen, men også avistekster, abstrakte figurer og ord som ikke har mening. Hochs kunst var på samme måte med på å bringe sammen collage-funksjonen med samfunnskritikk, som i hennes verk om kvinners rolle i Weimarperioden. Både collage-teknikken og dada-gruppen kan sees som eksempler på den større modernistiske tendensen i Europa.

Som i andre kunstuttrykk bryter modernistisk skulptur med tradisjonelle og tidligere former (spesielt klassiske uttrykk). Dette gjør seg gjeldene på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Auguste Rodin er ansett som en pioneer, med sine abstrakte (non-figurative) skulpturer. Modernistiske skulptører som Henry Moore eksperimenterte med abstraksjon. Kunstnere som Alexander Calder utfordret selve konseptet rundt skulpturer ved å lage verk som hang i luften og rørte seg med vinden. I Louise Bourgeois' enorme edderkoppstatue Mama sees både humor, surrealisme og flytende linjer. Modernistisk skulptur inkluderer geometrisk abstraksjon, De Stijl-skolen, suprematisme, konstruktivisme, surrealisme og konseptuell kunst.

• Les mer om skulptur

Modernisme i arkitektur er en retning som ble viktig fra 1920-tallet og gjennom 1900-tallet, med fokus på nye ikke-klassiske former og funksjonalitet. Det er er en betegnelse for en epoke, ikke bare en stil, og inkluderer mange stiler, som Chicagoskolen og art nouveau. I Norden dominerer stilen fra 1930-tallet og omfatter også byplanlegging.

• Les mer om modernisme – arkitektur
• Les mer om chicagoskolen
• Les mer om art nouveau

Modernisme i musikk er en samlebetegnelse der fokus er på nytenkning og framskritt fra rundt 1890 til 1960. Retningen er preget av et ønske om å bryte med tidligere musikktrender, spesielt romantikken.

• Les mer om modernisme – musikk

Modernisme i litteratur er en epoke fra 1890- til 1970-årene med fokus på eksperimentelt språk og stil og tematikker som fremmedgjøring, moderne liv, storbyer, kjønn og nye politiske retninger. Virginia Woolf, James Joyce, og T.S. Eliot regnes som viktige stemmer.

• Les mer om modernisme – litteratur

Modernisme kom til uttrykk på mange vis i forskjellige filosofitradisjoner fra sent på 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet. Generelt sett involverer dette en kritisk holdning til tidligere måter å tenke på samt å være selvkritisk og reflektert over sin egen rolle. I tillegg var modernistisk filosofi generelt sett mindre religiøst tilknyttet tidligere retninger og inkluderer også kritikk av religion. Innflytelsesrike modernistiske tenkere og filosofer inkluderer Virginia Woolf, Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og W. E. B. Du Bois.

Modernistiske trekk i norsk kunst utspiller seg på forskjellig tid i de ulike kunstretningene, og noe senere enn resten av Skandinavia. Innenfor billedkunst er 1960-tallet viktig med malere som Inger Sitter, Gunnar S. Gundersen og Jakob Weidemann. Eksperimenter med abstraksjon og farger er ofte involvert. Modernisme ble ofte debattert i norsk media, der skepsis til abstraksjon var et hyppig tema.

• modernisme – litteratur
• modernisme – musikk
• modernisme – arkitektur
• kunst i USA

• Christopher Butler, Modernisme: A Very Short History, 2010
• Sarah-Neel Smith, Metrics of Modernity, 2022
• Penny Farfan, Women, Modernism & Performance, 2007
• Patricia Lewis (redaktør), The Cambridge Companion to European Modernism, 2010
• Brumo, John og Furuseth Sissel: Norsk litterær modernisme. Fagbokforlaget 2005.
• Øystein Sjåstad, Modernismens billedkunst i Norge: En feministisk aksjon. 2023.

Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.

Modernistisk tankegang legger vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser, ved hjelp av vitenskap, teknologi eller eksperimentering. Modernismen gikk inn for å undersøke alle sider av tilværelsen på nytt, fra handel til filosofi, med det formål å finne ut hva som «bremset» fremgangen for slik å kunne finne nye og mer progressive måter å oppnå de samme tingene på.

Modernismen omfavner nåtiden og forandringen, og står slik mot mange akademiske og historiske konvensjoner. De «tradisjonelle» uttrykksmåtene – arkitektur, litteratur, tro, samfunnets organisering og dagliglivet – var alle utdatert. Man ønsket en mer direkte konfrontasjon med de nye økonomiske, sosiale og politiske betingelsene som hadde oppstått i en etter hvert full-industrialisert tilværelse. Noen deler 1900-tallet mellom to bevegelser: modernismen og postmodernismen, mens andre ser disse to som to sider av samme bevegelse.