Holdhus gamle kyrkje (Kirke)

Holdhus kirke (tidligere kjent som Haalandsdalen kirke) er en langkirke i Hålandsdalen i Bjørnafjorden kommune i Vestland fylke. Bygningshistorien er delvis uklar og nåværende bygg inneholder rester av en middelaldersk stavkirke. Tømmerkirken ble trolig reist i 1726, men kan skrive seg fra 1590. Dokumenter mellom 1618 og 1722 omtaler den som stavkirke med tilbygd kor og våpenhus i laftet tømmer. Det er usikkert om dette er samme bygg som ble omtalt i dokument fra 1306. Tårn og våpenhus er omtalt i 1660.

Den nåværende kirken er i laftet tømmer, våpenhuset er i stav. Det er rester av stavkirke i tårn og tårnfot. Det er bare en gudstjeneste årlig i denne middelalderkirken, som har en altertavle av Andreas Grønnig Stub fra 1839 med motivet «Oppstandelsen». Kirkens madonnastatue i kalkstein er fra 1450-tallet. Statuen er Norges eneste malte madonna i stein fra middelalderen. Den gamle altertavlen fra 1590 var en såkalt katekismetavle som er typisk for tiden etter reformasjonen. Prekestolen er fra 1570, baldakinen over er fra 1850. De to kirkeklokker er trolig fra 1306. Hele kirkeskipet er rosemalt i romansk stil med søyler og rundbuer og dekorert med akantus og drueklaser.

Kirken eies av Fortidsminneforeningen, som i 1900 kjøpte den av gårdbruker Hans Holdhus, som hadde kjøpt den i 1893 for å hindre riving. Bygget skulle rives etter at ny kirke ble reist på Eide i 1890. Kirken ble erklært automatisk fredet våren 2001. Om sommeren er det daglige omvisninger i kirken.

Holdhus kirke er nevnt i Bjørgvin Kalvskinn (1350-1360) og i et kirkeinventar fra 1306. I kirketilsynet fra 1686 står det at «Haalands kirche» er en stavkirke og koret senere bygget til i tømmer. I 1820 oppgis det at kirken er reist i 1590 av Christian Lundbach, og i 1885 oppgis 1593 som byggeår. Harry Fett regnet Holdhus som den eldste etterreformatoriske laftekirkene på Vestlandet. Nicolay Nicolaysen skrev først at stavkirken ble revet i 1722, men kom senere til at skipet måtte være fra 1600-tallet basert på veggdekorasjonen. Lorentz Dietrichson holdt fast ved at det i 1722 var en stavkirke, og at koret ble tilføyd i 1590. Skipet ble trolig oppført mellom 1722 og 1726 som er årstallet innbrent i glassrutene i skip og kor sammen med navn på bønder i Hålandsdalen og prestene i Os. I tårnfoten, nord for midtgangen, står en vegg av profilerte tiler som skriver seg fra stavkirken. Tilene er brukt om igjen fordi profilene snur feil vei. Slike profiler finnes andre steder i bygget. Trolig fikk kirken nytt tårn foran vestgavlen i 1590, samtidig med at koret i lafteverk ble bygget. Restene av et nedrevet kor i stavkonstruksjon kan da ha vært gjenbrukt. Den nåværende tårnfoten kan da være identisk med det tidligere våpenhuset som ble trukket inn i tømmerskipet i 1726. I 1848 fikk kirken et nytt og større kor, nesten like bredt som skipet.

Ifølge Gunnar Rønningen ble klokkestøpulen reist i 1590 inntil stavkirken, etter ombyggingen etter 1722 havnet støpulen innenfor tømmerveggene. Trolig er dette det eldste stående tårnbygg på Vestlandet. Ved siden av Hamre kirke på Osterøy er Holdhus kirke den eneste bevarte tømmerkirken fra 1600-tallet i Hordaland.