Oppfostring. Spebarnstell og barndom, oppdragelse og utdanning.
< Spebarnstid og barndom (850)
...tilsyn, omsorg og forsørgelse av barn fra de begynner å gå og snakke og fram til puberteten; fordelingen av ansvar mellom foreldre og andre slektninger; institusjonsomsorg (f.eks. daghjem); anskuelser og standard når det gjelder riktige klær, mat og bosted for barn; tiltak for å fremme fysisk og mental helse; beskyttelse mot fysiske og sosiale farer (f.eks. innestengning, fjerning av farlige gjenstander); voksnes holdning til barn (f.eks. ettergivende, likegyldige, refsende); skjemme bort og dulle med; dårlig behandling og forsømmelse av barn; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Barnestell". Se også: Familieforhold 593. Omsorg for foreldreløse 736. Preventiv medisin 751. Medisinsk omsorg 758. Disiplin og opplæring 86.
< Spebarnstid og barndom (850)
...i hvilken utstrekning det fins en spesiell barnekultur; barns lek; etterapende virksomhet (f.eks. late som); hvile- og sovevaner; barns lekegrupper, klikker og gjenger; krangling og slåssing; barns utforskningsferder og yndlingssteder); barns arbeidsoppgaver og alderen når de begynner å utføre dem (f.eks. ærend, arbeid i huset, passe yngre søsken); etc. Se også: Babysnakk 195. Gjensidig hjelp 476. Daglige rutiner 512. Barneleker og leketøy 524. Aldersgrupper 561. Primærgrupper 571. Motsetninger innen gruppen 578. Forlovelse mellom barn 584. Barns skifte av bosted 591. Søken etter beskytende ånder 787. Sosialisering 86. Undervisning 87.
< Sosialisering av barn (860)
...forestillinger om barneoppdragelse; generelle metoder for innprenting og disiplin; spesielle metoder for å inngi motivering (f.eks. oppmuntring, advaring, skjenn, trusler, straff); spesielle metoder for styring (f.eks. lede, demonstrere, forklare, befale); spesielle metoder for å belønne (f.eks. hjelp, erstatning, ros); spesiell vekt på særskilte metoder (f.eks. i det hele tatt, ved forskjellige aldre, for ulike typer av oppøving); konsekvens eller inkonsekvens i bruken av metodene; de aldre ved hvilke foreldrenes bevisste oppdragelsesarbeide begynner og slutter; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Oppdragelsesmetoder". Se også: Data om vanedannelse 153. Familieforhold 593. Samfunnskontroll 626. Rettslige straffer 681. Militær disiplin 703. Kulturens egne forestillinger om læring 828. Opplæring gjennom lek 857. Undervisningsteori 876.
< Kjerrer og vogner, fremstilling av (398.2)
...produksjon og reparasjon av barnevogner.
< Spebarnstid og barndom (850)
...bestemmelse av farsskap (f.eks. ved polyandri, for et posthumt født barn); offentlig kunngjøring av fødselen; formell opptakelse av barnet i en sosial gruppe (f.eks. ved familieoverhodet eller høvdingen); bringe barnet under det overnaturliges beskyttelse (f.eks. dåp); forandringer i ekteskapelig status og sosiale relasjoner som et barns fødsel bringer med seg; etc. Se også: Navneseremonier 553. Avkommets tilknytning i blandete ekteskap 56. Adopsjon 597. Avstamning 611. Foreldreløse barn 736. Begrepet gjenfødelse 775. Voksendåp 795. Teorier om farskap 842.
< Spebarnstid og barndom (850)
...kulturell definisjon av statusperioder og statusutvikling i spebarnstid og barndom; barns rettigheter, privilegier og myndighet (f.eks. spesielle fritak); begrensninger og hindringer for spebarns og barns aktiviteter (f.eks. spesielle tabuer); oppfatninger av det å være umyndig; i hvilken utstrekning barn blir behandlet som medfødt underlegne eller bare som uerfarne voksne; stereotype forestillinger om barn (f.eks. oppfatningen av snille og uskikkelige barn); ulike forventninger til og behandling av barn (f.eks. i henhold til alder, kjønn); etc. Se også: Formynderskap 429. Aldersfordeling 561. Barns giftemålsalder 582. Familieforhold 593. Slektsforhold 60. Ansvar etter loven 672. Ungdomsdomstoler 698. Spesielle dødsritualer 766. Begrepet myndighetsalder 884.
< Skjønnhetsspesialister (305)
< Fibermaterilaer til garn og tauverk (283.2)
...bast som fibermateriale, ulike typer bast, f.eks. lindebast og einerbast, egenskaper, anvendelse.
< Kilder (110)
...fullstendige henvisninger til alle kilder som virkelig er brukt, samt en kort vurdering av hver av dem. Kildene er nummerert og ordnet i nummerrekkefølge.
< Tilberedning av mat (252)
...maling, skjæring, blanding.
< Jordbruk i sin alminnelighet (241)
...alle typer bearbeiding av jorda: pløying, arding, harving m.m.
< Forsanking og fordyrking (246)
...bearbeiding av jorda som skal anvendes til fordyrking.
< RESSURSER OG RÅMATERIALER (J)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om den teknologi som brukes for å omgjøre råmaterialer til ferdige produkter eller halvfabrikata. Data om utvinning av råmaterialer, beskrivelse av ferdige produkter og opplysninger om fremstilling av kompliserte ferdigvarer skal klassifiseres andre steder.
Råmaterialer som kan brukes til fremstilling av klær: Skinn, lær, fibermaterialer, omfatter også tauverk og all lærproduksjon.
< BYGNINGSHÅNDVERK, HUS OG BOSETTING (K)
...generelle opplysninger sett ut fra forskjellige synsvinkler om bebyggelsens fysiske utforming og materielle goder i bosetninger som varierer i størrelse fra en midlertidig leir til en storby. Om karakteristika for livet i byer og bygder se 369. Sosial og politisk organisasjon i bygder og byer se kategoriene under 62 og 63. Opplysninger om ikke-kommunale offentlige innretninger, butikker etc. vil bli beskrevet andre steder under de relevante overskrifter, f.eks. telefon og telegraf 206, vannforsyning 312, etc. Se også: Vannforsyning 312. Om karakteristika for livet i byer og bygder se 369. Sosial og politisk organisasjon i bygder og byer 62. Sosial og politisk organisasjon i bygder og byer 63.
< Bebyggelse (360)
...bosetningers lokalisering og fordeling; statistisk opptelling av hus; bebyggelsestyper og beskrivelse av bosetninger og forekomst av hver type (f.eks. midlertidig leir, husklynger eller landsbyer, tettsted, ladested, by, hovedstad); bosetningens varighet, fast eller midlertidig; bebyggelsesplan; byers økologi (f.eks. beboelses-, forretnings- og industriområder); ytre regioner (f.eks. forsteder, drabantbyer); mønster i bosetningsvekst; sonedeling; byplanlegging; etc. MERK: Findelt for no.outline. Se også: Stedsnavn 103. Demografi 16. Samfunnsplanlegging 185. Flytting av buskap etter årstiden 221. Bruk av landområder 311. Kommuneorganisasjon 621.
Befolkningslære, historie og kulturelle forandringer, helhetsoversyn over kulturen.
< Befolkningslære (160)
...befolkningens fordeling etter alder, kjønn, sted, sivilstand, livsform (f.eks. bygd eller by, nomadisk eller bofast), samt etter sosiale grupperinger (f.eks. yrke, religion, klasse, etnisk gruppe); familienes størrelse; etc. Se også: Lese- og skriveferdighet 212. Lokalisering og fordeling av bebyggelse 361. Forskjeller mellom by og land 369. Yrkesspesialisering 463. Aldersfordeling 561. Etnisk lagdeling 563. Giftemålsalder 582. Omfanget av mangegifte 595. Befolkningen i lokalsamfunnet 621. Kriminalstatistikk 674. Handikappede og stønadstrengende 73. Utdannelsesstatistikk 871.
< BEFOLKNING, HISTORIE OG KULTUR (E)
...generelle opplysninger av forskjellig art om befolkningen, inklusive befolkningsstatistikk.