< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av begrepet sjel; antall sjeler; sjelens plass i kroppen; kjennetegn (f.eks. form, synlighet, mulighet for å skilles fra kroppen); sjelens forhold til kroppen, til navnet, til åndedrettet, til drømmer, til skygger og speilbilder og til liv og død; forestillinger om hvordan sjelen midlertidig forlater kroppen; forestillinger om sjel hos dyr og livløse ting; etc. MERK: Animisme = primitiv tro på naturbesjeling. Se også: Personlighet 15. Navn 551. Oppfatningen av begrepet samvittighet 577. Teorier om sykdom og død 753. Teorier om sykdom og død 761. Oppfatningen av sjelens stofflighet og levende fetisjer 778. Åndebesettelse og drømmetolkning 787. Tolkninger av skygger og speilbilder 822. Folkelig zoologi 825. Forestillinger om åndedrett 827. Forestillinger om unormale mentale tilstander 828.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av sjelens udødelighet; sjelens vei etter døden (f.eks. måten den forlater kroppen på, midlertidig opphold nær stedet for dødsfallet, ubestemt tilværelse som sjel frigjort fra kroppen eller som gjenganger, reise til de dødes rike); forestillinger om gjengangere, ånder, åpenbaringer, spøkelser (f.eks. form, materie, forehavender); atferd hos de sjeler som har forlatt kroppen eller hos gjengangere (f.eks. hjemsøke hus og kirkegårder, hjemsøkelser); spiritualisme; oppfatningen av de dødes rike (f.eks. sted, tilværelse, belønninger og straff); varighet av livet etter dette; udødelighetstro; forestillinger om sjelevandring og inkarnasjon; oppfatningen av kroppens fortsatte liv (f.eks. oppstandelse); etc. MERK: Eskatologi = læren om de siste ting eller tider Se også: Tro på hekser, vampyrer og varulver 754. Dyrkelse av de døde 769. Kommunikasjon med ånder 787. Forest. om død og gjenfødelse i innvielsesseremonier 881.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av hell og uhell som begrep; forestillinger om sjanse og sannsynlighet; foreteelser som er knyttet til hell og uhell (f.eks. lykkebringende gjenstander, lykkebringende besvergelser, lykketall og ulykkestall, lykkedager og ulykkesdager); metoder som skal bringe hell (f.eks. lykkebringende amuletter, fremsi lykkebringende besvergelser); oppfatninger av begrepet skjebnen; etc. Se også: Forsikring 456. Gambling 525. Besyttende amuletter 751. Teorier om skader ved ulykker 752. Forutsigelser 787. Tallmønster 801. Tidsregning 805. Vitenskapelig teori om sjanse 813.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av begrepet hellighet (f.eks. besatt av en iboende eller besøkende ånd, tilføring av en upersonlig overnaturlig kraft); idoler og fetisjer; merkelige gjenstander (f.eks. besoarstener, albinodyr, alrunerøtter); hellige steder (f.eks. helgengraver, altere, brønner, hellige kilder); asyl og fredlyst tilfluktssted; forestillinger om upersonlig overnaturlig kraft (f.eks. mana, sjelsmaterie); animatisme; tro og sedvaner angående helligelse og vanhelligelse; etc. Se også: Kirker og templer 346. Relikvieskrin og hellige gjenstander som interiørdekorasjon 353. Arvegods 42. Arvegods 523. Asyl 696. Beskyttende amuletter 751. Relikvier 765. Oppfatningen av det hellige og det profane 771. Lykkeamuletter 777. Forestillinger om urenhet 783. Tabuer 784. Fallosriter 786. Oppfatningen av magisk kraft 789. Hellige menn 792.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av universet som begrep; kosmologiske systemer (f.eks. himmel og helvete); universelle kategorier (f.eks. naturens dualisme); etc. Se også: Dødsriket 775. Oppfatningen av universets moralske orden 812. Forestillinger om kosmiske fenomener 821.
< Trosforestillinger (770)
...kosmogoni (f.eks. teorier og beretninger om verdens og menneskets skapelse); mytiske epoker (f.eks. gullalderen, gudenes æra, dyrenes æra); verdensomveltninger (f.eks. syndflod og verdensbrann); kulturmyter (f.eks. beretninger om kulturhelter, mytiske forklaringer på kulturdrag); myter om det ondes og dødens opprinnelse; naturmyter; totemistiske myter; teogoniske myter; myter om forfedre; dommedag; etc. Se også: Historisk tradisjon 173. Mytologi som litteratur 538. Mytetekster 539.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av hva som menes med religion; skille mellom det hellige og det verdslige; de grenser som trekkes mellom religion og overtro; religionens forhold til det ukjente og det uforutsigelige; den relative betydning av magiske og antropomorfistiske elementer; vitnesbyrd om uttrykk for fremoverskuende mekanismer i trosforestillingene; grunnleggende trekk i religionssystemet (f.eks. dyrkelse av forfedre, dyrkelse av naturen, totemisme, ritualisme, mystisisme, tro på frelse gjennom religion); religionenes sosiale og individuelle rolle (f.eks. tjenester og dårlige tjenester); omfanget av tro, likegyldighet og tvil; forekomsten av ideologier uten overnaturlig grunnlag som er støttet av en tro som ligner den religiøse (f.eks. etiske systemer, politiske filosofier); etc. Se også: Personlighet 15. Religionens integrasjon i andre kulturaspekter 182. Etiske idealer 577. Dyrkelse av forfedre 769. Teologiske systemer 779. Magi 789. Religiøse sekter 795. Filosofi 812. Forestillinger om religionens sosiale rolle 829. Opplæring i religiøse trosforestillinger 869.
< Trosforestillinger (770)
...sammensatte religiøse trossystemer (f.eks. totemisme, panteisme); statsreligioner; åpenbaringsreligioner (f.eks. buddhisme, kristendom, islam); hellige bøker; innholdet i komplekse dogmatiske og teologiske systemer; teologiske systemers forbindelse med etikk og filosofi; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Teologiske systemer". Se også: Etiske idealer 577. Totemistiske slektsgrupper 61. Dyrkelse av forfedre 769. Opplysninger om religionens generelle kjennetegn 771. Sekter 795. Teologer 812.
Åndelig liv: Trosforestillinger, religion, kirke og religiøse organisasjoner.
< Trosforestillinger (770)
...oppfatningen av overnaturlige vesner av en høyere orden enn sjeler uten legeme; indikasjoner på deres slektskap med gjenferder; de alminnelige typer av overnaturlige vesner (f.eks. skyts- og familieånder, skytsguddommer, stammeguder, naturånder og -guder, engler, dyre- og totemistiske guddommer, alver og nisser, demoner, mytiske monstre, helter opphøyd til guder og helgner, guddommelige svindlere, yrkes- eller virksomhetsguddommer, skapelsesguder, åndeverdenens herskere, høyeste gud eller høyeste vesen); de enkelte guders og guddomskategoriers attributter (f.eks. navn, kjønn, form, karakter, kraft, funksjoner, symboler); hierarkisk ordning (f.eks. polyteistisk panteon, dualisme, henoteisme, monoteisme); etc. Se også: Totemistisk tro knyttet til slektsgrupper 61. Heltedyrkelse 769. Religionsutøvelse 78.