Trykkeri, bokbinderi, klisjeanstalt med mer i Oslo sentrum. Fabritius trykket bl.a. telefonkatalogen, tippekupongene og Postverkets blanketter. Trykkeri for Vårt Land. Firmaet W. C. Fabritius ble dannet 1844 ved at boktrykker Wilhelm Christian Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski (grunnlagt 1835). Det skiftet 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner.
Fagerheim Fabrikker på Fjøsanger ble til etter en fusjon i 1904 av de to rep- og notprodusentene Hansen & Sønner i Nygårdsgaten og Fagerheim Notfabrik på Krohnsminde. Et nytt og moderne fabrikkanlegg ble bygd i Fjøsangerveien i Årstad etter bybrannen i 1916.
Nikkelverket i Kristiansand ble startet i 1910 av en gruppe investorer som hadde tidens store industrigründer Sam Eyde på laget. Da økonomien skrantet utover på 1920-tallet kom Canadiske Falconbridge på banen, og sørget for solid drift ved det som skulle bli Kristiansands største industribedrift. Bedriften har gjennom tidene skiftet navn flere ganger. For mange er dette fremdeles Falconbridge,ti år etter at bedriften har skiftet navn to ganger;Glencore Nikkelverk AS er navnet i dag (2016), Extrata var navnet fra 2006-2014.
Bedriften har gjennom tidene skiftet navn flere ganger. For mange er dette fremdeles Falconbridge,ti år etter at bedriften har skiftet navn to ganger; Glencore Nikkelverk AS er navnet i dag (2016), Extrata var navnet fra 2006-2014.
Børset Fargeri var ett av mange bygdefargerier som var i drift fra midten av 1800-tallet. Ved disse fargeriene ble hjemmevevde ullstoffer og vadmel etterbehandlet og farget. Først ble tøyet stampet (valket) i vadmelstamper som bestod av treklubber som "stappet" tøyet til det ble mykt, deretter ble det farget i kjeler, vanligvis av kobber, mens indigo ble farget i jernkjel (kypp). Indigoen ble knust med jernkuler og støter av jern. Kjelene var innmurt rundt en skorstein, der det ble fyrt med ved. En del tøy ble overskåret eller ruet. Til det ble det brukt en karde med kardeborrer. Da fargeriet ble gjort om til dampfargeri, ble stampen byttet ut med en "valke". Even Olsen Qvam (1818-1900) startet fargerivirksomhet på gården Børset i Rindal på Nordmøre. Sønnen Ole Evensen Børset (1846-1940) og sønnesønnen Even Olsen Børset (1882-1973) fortsatte virksomheten. Begge hadde vært svenner ved fargeriet i Schjølberggården i Trondheim, der Lars Einersen Børset var fargerimester. I 1946 ble en del verktøy og maskiner overført til Norsk Teknisk Museum.
Firmaet produserte farmasøytiske laboratoriepreparater og spesialiteter. Fabrikken fremstilte særlig styrkemidler: jern-, tran- og vitaminpreparater. Dessuten bl.a. albyltabletter, caroxin- medisinsk tyggegummi og hormonpreparater.
Fellesslakteriet er Norges eldste andelsslakteri i drift og ble grunnlagt i 1911 i Oslo. I 1987 ble fellesslakteriet sammensluttet med Østfold Slakteri og i 2001 med Gilde. Det nye Gilde Fellesslakteriet har hovedkontor i Tønsberg, og anlegg i Tønsberg, Sarpsborg, Gol og Skien og mottar slaktedyr fra Østfold, størsteparten av Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Felleslakteriet er datterselskap av samvirkeselskapet Gilde Norsk Kjøtt.
A/S Festningen Skofabrikk ble etablert av Johs. Johansen i 1939 i Sykehusgata 4 i Halden, i lokalene til den da nedlagte Bohmans Møbelfabrikk. Fabrikken var i virksomhet til 1958, den siste tida i Tistedalen.
Fetsund Lenser ble opprettet som tømmersorteringsanlegg i 1861, og nedlagt da fløting av tømmer i Glomma opphørte i 1985. I dag er det en del av Akershusmuseet.
Der Glomma renner ut i Øyeren ble det en naturlig "hovedflyplass" for det som i mange hundre år var Norges viktigste næring og største transportåre: Skogbruk og tømmerfløting. Behovet for å sortere, ta opp og / eller videresende tømmeret som kom fra hele indre Østlandet via Norges største elv skapte en stor virksomhet i Fet. I dag er mye av bygg og infrastruktur bevart som et av våre mest unike kulturminneanlegg og museer.
Fra 1861 til 1985 var Fetsund lenser, ved siden av Bingen lenser i Sørum, selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på Romerike med over 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.
I arbeid...