: Spade til servering av smør.
Smørspader har gjerne et langstrakt blad, og bladet og skaftet danner en butt vinkel.
: Tang til bruk ved spising av snegler.
Sneglehuset holdes i tangen mens man trekker sneglen ut med en liten gaffel.
: Gaffel til servering av spagetti.
Spagettigafler har skjeformet blad med oppstående tinder som skal gjøre det lettere å få spagettien til å henge når ,am skal forsyne seg. Spagettigafler er gjerne laget i plast.
: Klype til servering av spagetti.
Spagettiklyper er bøyleformet, og de har blad med buete tinder.
Spisegaffel
Matgaffel
Nynorsk
Frokostgaffel
Mellomgaffel
Menygaffel
: Gaffel til å spise med...
Eldre spisegafler har ofte to eller tre rette inder, mens nyere gafler gjerne har fire buede tinder.
: Orientalsk spiseredskap.
Spisepinner brukes parvis, og de er gjerne laget av bambus eller bein.
Spiseskje
Matskei
Nynorsk
Beinskei
Etarskei
Grautskei
Hornskei
Mellomskje
Spiseskei
Spon (om spiseskje av tre)
Suppeskje
Treskje
Treskei
: Skje til å spise suppe, grøt og lignende mat...
Spiseskjeenes form og størrelse varierer sterkt med moten og med materialet de er laget av. De fleste spiseskjeer er laget av metall, men tidligere var skjeer av tre eller horn også mye brukt.
< kiletrøye
Utspilt kiletrøye. Kan være kort, halv-sid eller sid. Å stegle betyr å spile ut.
: instrument for måling av hastigheten av vann i...
Måling kan finne sted ved å registrere omdreininger av kopper eller propeller som strømmen treffer, ved å måle avkjøling av en oppvarmet plate i strømmen, ved måling av Doppler-effekten med lydsignaler i strømmen, eller ved et hvilket som helst annet tilsvarende apparat.
: Skje til å strø sukker på grøt og desserter med.
Strøskjeer har et dypt, gjennombrutt blad, men formen kan variere. det kan være vanskelig å skille strøskjeer fra punsjesiler, men punsjesilene har gjerne større blad med større hull.
: Klype til servering av sukkerbiter.
Sukkerklyper kan ha tre hovedformer, slik tegningene viser. Isklyper kan ha samme form, men de skiller seg klart ut i størrelse.
: Skje til å servere sukker med.
Sukkerskjeene har et karakteristisk skaft som er bøyd i løkke. Saltskjeer og teskjeer kan være laget som sukkerskjeer i miniatyr.
Suppeøse
Suppeause
Nynorsk
Buljongøse (om små suppeøser)
Terrinøse
Grøtskje
: Stor øse til servering av suppe, grøt o. l.
Suppeøser forekommer i to hovedformer: en med et rundt, ovalt eller skjellformet, dypt blad; en annen med form som en står spiseskje. Suppeøser er oftest laget i metall, men det finnes også suppeøser i keramikk.
Syltetøyskje
Syltetøyskei
Nynorsk
Geléskje
Konfektskje
Marmeladeskje
: Skje til servering av syltetøy, gelé, konfekt...
Syltetøyskjeenes form , størrelse og bruk kan variere sterkt,. Men en hovedregel er at betegnelsen brukes om skjeer som er kortere en 15. cm og at formen på bladet er rundere eller på annen måte skiller seg fra skjeer til å spise med.
< Livplagg [sv]
Syrtut, från franskans "sur tout" (ovanpå allt) är en livsydd lång överrock med långa skört, slag och en eller två knapprader. Plagget användes under 1700-talet framförallt av officerare och inspirerade under 1800-talet civila långrockar och blev ett vanligt borgerligt ytterplagg. Syrtuten ersattes 1858 vid kavalleriet av bigeschen.[sv]
I arbeid...