< Krig (720)
...land-, luft- og sjøstridskrefters spesialtaktikk; kombinert taktikk; taktiske manøvrer av offensiv art; taktiske manøvrer av defensiv art (f.eks. skyttergravskrig, bruk av underjordiske installasjoner); spesialtaktikk (f.eks. angrep av fallskjermtropper, landgangsoperasjoner, raids bak fiendens linjer, taktikk brukt av motstandsbevegelser); etc. Se også: Revolusjonær taktikk 669. Ikke spesialisert taktikk 726.
< Språk (190)
...forestillinger om språk; standard for korrekt tale; individuelle særegenheter i tale; forestillinger om talevanskeligheter (f.eks. stamming); hjelpemidler ved tale (f.eks. megafon); språkbruk i taler til offentligheten; tospråklighet; etc. Se også: Telefon 206. Radio 207. Skriving 212. Lydopptak 216. Konversasjon 521. Vokalmusikk 533. Talekunst 537. Klandring 578. Døvstumhet 732. Banning 789. Lære språk 868.
< Kunst (530)
...retorisk stil; vanlige former for talekunst (f.eks. fortellende, debatt, oppviglingstaler); taleteknikk (f.eks. overdrivelser, gjentakelser, billedbruk); oratoriske fakter og stillinger; opplæring i offentlig fremtreden; tider og steder hvor talekunst kommer til anvendelse; etc. Se også: Stilistikk 195. Fakter 201. Stillinger 516. Skryt 521. Foredrag og debatter 544. Parlamentariske debatter 646. Valgkamp 666. Argumentasjon i rettssalen 695. Fremsiing av trylleformularer 789. Religiøst seremoniell 793.
< VITENSKAP OG FORESTILLINGER (X)
...generelle opplysninger om forskjellige sider innenfor matematikk, regning og mål.
< Tall og mål (800)
...tallsymboler; talls symbolske og magiske betydning; tall brukt i rituell sammenheng og etter fastlagt mønster (f.eks. standardisert antall repetisjoner av elementer i folklore og seremonier); lykketall og ulykkestall; etc. Se også: Forstillinger om hell 777. Spådom gjennom tall 787. Rituale 788. Magi 789.
< Husdyrhold (230)
...dyr som er fanget og temmet; insekter som husdyr (f.eks. silkeormer, bier); kjæledyr (f.eks hunder og katter); husdyr (f.eks. ku, sau, hest); de ulike dyreartenes behandling og nytte; temming og dressur; stell og foring; strigling; slakting; overtro, skikk og bruk knyttet til husdyrhold; oppaling av griseflokker; oppaling av dyr for pelsens skyld (f.eks. rev, mink); husdyrholdets økonomiske og sosiale betydning; husdyrsykdommer; etc. MERK: Findelt i hovedtrekk etter sv.outline 1993. Se også: Fauna 136. Arbeid i pels, huder og skinn 281. Arbeid i ben og horn 321. Hus og ly for dyr 343. Bruk av dyr til transport 492. Dyrenavn 552. Dyr som formue 556. Folkelig zoologi 825.
< Tilvirking av skinn, lær og fiber (280)
...typer av tauverk og garn som blir fremstilt (f.eks. tråd, garn, hyssing, tau); anvendte råmaterialer (f.eks. bast, bomull, ull, silke, sener, hår); behandling av råmaterialene (f.eks. bløting, bråking); fremstillingsmetoder (f.eks. spinning, tvinning, fletting); spesialutstyr (f.eks. rokk, tein); spesialpersonell og organisasjon; etc. MERK: Tidl. kategoribetegnelse: "Tauverk". Se også: Ull, karding og kamming 236. Vegetabilske fibre, karding og kamming 248. Industriell fremstilling av tauverk 288. Søm 294. Fremstilling av metalltråd 325. Skipsrigging 501. Hyssingfigurer 524.
< Redskaper og verktøy (410)
...bærbar belysning (f.eks. fakler, lykter, lommelykter); varmeregulerende apparater (f.eks. kjøleskap, rugemaskin); kameraer; optiske instrumenter (f.eks. briller, mikroskop, kikkert); tekniske hjelpemidler som ikke kan klassifiseres andre steder; etc. MERK: Denne kategori benyttes kun til tekniske hjelpemidler som ikke kan plasseres andre steder. Se også: Fotografering 215. Paraplyer og beskyttelsesbriller 293. Belysnings-, oppvarmings- og ventilasjonsutstyr for bygninger 354. Fremstilling av varmeskap og kjøleskap 394. Fremstilling av optiske instrumenter og fotoutstyr 395. Maskiner 40. Husholdningsmaskiner 404. Rørleggerarmatur 414. Høreapparater 732.
< Kilder (110)
...et helt sett med sider fra hver bearbeidet kilde, ordnet etter sidenummer, for å angi hvert ekserpts sammenheng med den øvrige teksten. Tekstsettene er ordnet etter kildenummer. Se også: Litterære tekster 539.
< Jordbruk (240)
...spesialdyrking av planter for fiberproduksjon (f.eks. bomull, lin, hamp, jute); såings- og høstemetoder; bruk av spesialredskaper og utstyr; utskilling av fibermaterialet (f.eks. rensing av bomull, bearbeiding av lin); organisasjon av arbeid og produksjon; etc. MERK: Kun materiale fram til høsting av fibrene plasseres her. Fiberberedning plasseres under 286. Se også: Silkeproduksjon 231. Ullproduksjon 236. Tekstilfremstilling 28. Beskrivelse av bomullsrensemaskin og andre spesialmaskiner 407.
< Tilvirking av skinn, lær og fiber (280)
...industriell produksjon av tekstiler; bomulls-, ull-, silke- og rayonfabrikker; repslageri; spesialteknikker og utstyr; den økonomiske betydning av tekstilindustrien og graden av selvforsyning; organisasjon av arbeid og produksjon; etc. Se også: Silkeproduksjon 231. Ullproduksjon 236. Dyrking av tekstilfibere 248. Fremstilling av klær, håndverksmessig og hjemme 294. Fremstilling av klær, industrielt 295. Fremstilling av syntetiske fibere 384. Maskiner til tekstilfremstilling 402.
< Kommunikasjon (200)
...teknologi; bruk av utstyr; anlegg og tjenester; organisasjon og personell; offentlige og private telefonanlegg; finansiering (f.eks. avgifter, bevilgninger); lovgivning og forskrifter; etc. Se også: Telegrafkoder 202. Kommunale telefon- og telegrafsystemer 365. Fremstilling av utstyr 393. Beskrivelse av utstyr 403. Militær sambandstjeneste 708. Militært sambandsutstyr 718.
< Tall og mål (800)
...ord for tall (f.eks. grunntall, ordenstall); talltegn og fakter; skrevne tall (f.eks. romerske, arabiske); tallsystemer (f.eks. femtallsystemet, desimalsystemet, tyvetallsystemet); regnemetoder (f.eks. på fingrene); hjelpemidler ved regning (f.eks. karvestokk, regneapparat, kuleramme); øvre grense for tallregning; brøk og desimaler; tabeller; etc. Se også: Demografisk struktur 16. Vokabular 192. Fakter og tegn 201. Skrivning 212. Bokføring 451. Folketelling 659.
< Metodikk (120)
...målsetting for undersøkelsen og valg av undersøkelsesobjekt (f.eks. fullstendig etnografisk beskrivelse, studium av en spesiell institusjon eller kulturkompleks, prøving av en hypotese); generell vitenskapelig innfallsvinkel (f.eks. historisk, funksjonalistisk, psykologisk); formulering av forskningsprogrammet; grunner for valg av et bestemt feltområde; vitenskapelige resultater; etc.
< Undervisning (870)
...fremherskende og alternative undervisningsdoktriner; foretrukne undervisningsmetoder (f.eks. kollektiv høytlesning, utenatlæring, systematisk klassifikasjon, analyse av enkelttilfeller); belønningssystemer (f.eks. ros, premier); vanlige straffemetoder samt metoder som blir unngått (f.eks. latterliggjøring, legemlig straff, inndragning av fordeler); spesielle metoder for handikappede og tilbakestående elever; skolepsykologi; metoder for eksaminering og prøving; bruk av audiovisuelle hjelpemidler; graden av individualisering i undervisningen (f.eks. øve opp ensartethet, oppmuntring til selvstendighet og initiativ); forsøksvirksomhet og fornyelse innenfor undervisning (f.eks.progressiv undervisning); etc. Se også: Vitnesbyrd om vanedannelse 153. Belærende filmer 546. Samfunnskontroll 626. Folkelig psykologi 828. Uformelle undervisningsmetoder 86.
< SAMFUNNSLIV;LOKALSAMFUNN, STAT, POLITIKK (R)
...generelle opplysninger om politisk territoriell organisasjon på flere ulike nivåer. Opplysninger om territorielt hierarki skal legges under 631. Opplysninger om politiske institusjoner i administrative eller territorielle enheter som i størrelse eller funksjon ligger mellom lokalsamfunnet og staten, den høyeste eller største politiske enhet, skal legges i kategoriene nedenfor. De er bestemt bare for samfunn som har en noe høyere politisk utvikling, ikke for lokalsamfunn som er politisk uavhengige eller for småstater som omfatter et eneste distrikt eller en liten by med den nærmeste omegn. De enkelte kategoriene motsvarer en nivåøkning i størrelse og utvikling, men siden disse ikke er universelt sammenliknbare, bør de bli gjenstand for modifikasjon slik at de kan brukes til de faktisk eksisterende territorielle enheter innen de enkelte statsdannelser. MERK: Hovedkategoriene 62 (Lokalsamfunn) og 63 (Territoriell organisasjon) er, som i sv.outline, slått sammen til 62 (Samfunn).
< Territoriell organisasjon (brukes ikke - ) (630)
...statsdannelsens territorielle struktur; de forskjellige nivåer innen statens territorielle og administrative organisasjon og deres forenlighet med kategoriene nedenfor; statstjenestemannshierarki; integrasjon i større politiske enheter (f.eks. Ukraina innenfor Sovjetunionen); det territorielle hierarkis generelle karakter (f.eks. føydalt, administrativt, føderalt); graden av lokale forskjeller når det gjelder strukturen (f.eks. føderale distrikter, frie byer, territorier, kolonier); etc. Se også: Identifikasjon av kulturgr. i forh. til kulturomr. og nabosamfunn 101.
< Metodikk (120)
...beskrivelse av anvendte tester (f.eks. intelligens-, projeksjons-); anvendte arbeidsskjemaer og spørrelister (f.eks. forberedelse, forhåndstesting); administrasjon av tester, arbeidsskjema og spørrelister; stikkprøvemetoder; metoder for poengregning; bruk av kontrollgrupper; spesielle eksperimenter; forfatterens vurdering; blodtypebestemmelse; etc. Se også: Resultater av blodtypetester 143. Testresultater av sanseinntrykk og oppfatningsevne 151. Resultat av ferdighets- og intelligenstester 153. Resultat av personlighetstester 157. Resultat av personlighetstester 159.
< Tall og mål (800)
...tidsbegrepet; oppfatningen av en minste tidsenhet (f.eks. et øyeblikk); inndeling av dag og natt (f.eks. timer); inndeling av året (f.eks. uker, måneder, årstider); lengre tidsperioder; tidsregning etter solen, månen og stjernene; dateringsmetoder; kalender og kalenderkunnskap; bruk av hjelpemidler til måling av tidens gang (f.eks. solur, lommeur); etc. Se også: Årssyklus i næringsvirksomheter 221. Klokker og ur 405. Rutinemessige gjøremål på en typisk dag 512. Fridager, fødselsdager og jubileer 527. Alderstrinn og alderstermer 561. Seremonikalender 796. Oppfatninger av tid som begrep 822.
< Matens behandling (250)
...behandling av matråstoffene (f.eks. maling, oppskjæring, blanding); koke- og stekemetoder (f.eks. grille, koke, dampkoke, steke, riste, frityrsteking); bruk av spesialutstyr (f.eks. kverner, hakkeredskaper, kjøkkenmaskiner, jordovn, komfyr); bruk av kokekar og tilbehør til koking og steking; oppskrifter; overtro, skikk og bruk knyttet til tilberedning av mat; etc. Data om mer teknisk høyt utviklete eller industrialiserte metoder for tilberedning av mat skal ordnes under de mer spesialiserte kategoriene. MERK: Omfatter også tilberedning av mat på hytta, setra, i rorbua, byssa eller i storhushold. Omfatter ikke matserveringsbedrifter som catering, restauranter, kiosker, eller ferdigmat. Findelt i hovedtrekk etter sv.outline 1993. Se også: Slakting 231. Fremstilling av ost og smør 234. Slakting 253. Krydder og tilsetninger 263. Måltider 264. Ildhus, kokehus 343. Ovner og komfyrer 354. Ild og brensel 372. Kar og beholdere i husholdningen 41.
I arbeid...