< Salting
Lakesalting utføres ved å legge varen i saltlake av passende styrke og sammensetning. Alternativt saltes det med tørt salt i tette kar, slik at varen blir liggende i den laken som dannes. Lakesalting brukes gjerne for matvarer, spesielt fisk, som skal røykes.
< Kvalitetsindikatorer
Fargen på laksekjøttet er en kvalitetsindikator og skal være lakserød. Fargen måles mot Norsk Kvalitetssnitt i Norsk Standard 9402. Den kommer av fargestoff som kalles karotenoider. Villaks får rødfargen gjennom reker og andre krepsdyr i havet, mens oppdrettslaksen får fargetilsettingen kunstig, gjennom fargestoffet astaxanthin som tilsettes fôret.
: automatisk innretning som gjenkjenner og holder...
Laksegjerde er en helautomatisert teknologi for å rense elver for rømt oppdrettslaks. Den sorterer laksen basert på optisk gjenkjenning. Rømt laks sendes til en holdekum og villaks slippes igjennom.
< Parasitt
Lite hoppekrepsdyr som lever som parasitt i huden hos laksefisk. Lakselusen er naturlig forekommende for vill laks og sjøørret, men framveksten av en stor oppdrettsindustri har ført til en ekstern smittekilde av parasitten som er uavhengig av mengden villfisk. Lakselus spiser vertens slim, skinn og vev, og forårsaker sår og vevsskader. I oppdrettsnæringen brukes ulike metoder for å holde antallet lakselus nede, blant annet biologiske (rensefisk), mekaniske (ulike former for børsting eller spyling) og medisinske (lakselusmidler).
: larve av lakselus
Larve av lakselus, begrepet er ofte brukt om de stadiene der lakselusen er frittsvømmende og spres passivt med vannstrømmene; Nauplius I og II.
< Restråstoff
Fiskemel av laks, fremstilt av restråstoff etter slakt og videreforedling.
< Restråstoff
Olje produsert av restråstoff (avskjær, hode og slo) etter laksen. Oljen brukes som kosttilskudd for både mennesker og dyr.
< Landbasert akvakultur
Matfiskanlegg bygget på land. Enkelte oppdrettsanlegg allerede i perioden 1955-1960 ble bygget som landanlegg; oftest som betongkummer på land med vannuttak gjennom rister i bunnen. Etter hvert ble materialer som glassfiber og ulike typer plast tatt i bruk. Andre valgte å bygge jorddammer etter dansk mønster.
: landbasert anlegg for lagring av fôr og utstyr...
Lagerbygg på land i tilknytning til kystnært oppdrettsanlegg som ikke har fôrfåte, for oppbevaring av fôr og utstyr.
: fartøy for frakt eller oppbevaring av gods, med...
< Rensefisk
Benfiskfamilie i ordenen piggfinnefisker. Leppefisk brukes til å fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I norske farvann finnes seks arter; bergnebb, berggylt, grønngylt, grasgylt og rødnebb/blåstål.
: skjul for rensefisk i merd
Leppefiskskjul i merden er erstatninger for fiskens naturlige hvilesteder i det fri (tareskog og bergsprekker) og er nødvendig for at leppefisken skal trives, holde seg frisk og beite lus. Det finnes ulike typer leppefiskskjul, men kunstig tareskog (kinatare) er mest brukt. Skjulene må holdes rene. De kan gjerne starte 2-3 meter under overflaten for å unngå den verste begroningssonen, og stå i hele vannsøylen for å gi leppefisken frihet til å velge dybde etter hvert som vannmiljøet endrer seg.
: teine for fangst av leppefisk
Teine som brukes til å fange vill leppefisk som skal brukes som rensefisk.
: nedkjøling av fisk før slakt
Man kjøler fisken ned før slakt for å roe den ned, men også for å oppnå økt kvalitet; mindre aktivitet gir færre slagskader, mindre laktatproduksjon, mindre pH-fall, lengre holdbarhet, mindre filetgaping, og lengre tidsrom til å filetere fisken før dødsstivheten inntrer. For å unngå sterke stressresponser ved direkte overføring til kaldt vann anbefales 2 grader som nedre grense for levendekjøling.
: tank for levendekjøling av fisk før slakt
Tank for levendekjøling av fisk før slakt, gjerne fylt med nedkjølt sjøvann (RSW), for eksempel ombord i brønnbåt.
: pumping av fisk fra merd til brønnbåt før slakt
Å pumpe fisken fra merden i matfiskanlegget over i brønnbåten som skal frakte den til slakteriet, kalles levering.
I arbeid...