< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
Kjønnsmodning av oppdrettsfisk er ikke ønskelig ettersom det fører til vekttap, redusert slaktekvalitet og ofte økt dødelighet. Kjønnsmoden ørret og laks mister dessuten evnen til å regulere vann- og saltbalansen i sjøvannet, og vil etter hvert kunne dø av vanntap dersom de blir holdt i merd i sjø.
Bro fra land eller fôrflåte ned til et stålanlegg, for kjøring med truck og liknende.
< Klekkeutstyr
En bakke for utklekking av øyerogn, ofte står klekkebakker i en klekkerenne. En klekkebakke har tre komponenter i tillegg til selve bakken; en finperforert rist i bunnen som vannet fra klekkerennen skal gå opp gjennom, en substratmatte over denne (for eksempel en vanlig dørmatte med tett plastbust) som fungerer som støtte og gjemmested for den nyklekte yngelen, og en grovperforert rist av plast som ligger løst oppå substratet; på denne risten legges rognen. Når yngelen klekkes vil den søke gjennom hullene og ned i substratet.
< Klekkeutstyr
Innsats i klekkerenne, for utklekking av yngel.
< Klekkeutstyr
System for utklekking av yngel; klekkerenner med løse innerbakker. Rennene monteres gjerne to og to i bredden og i flere høyder. Klekkerennen er en lengdestrømsrenne, der vannet kommer inn i den ene enden og renner ut i den andre. Klekkebakkene har én rist i bunnen og én i siden, slik at vannet tvinges under bakken, opp gjennom risten i bunnen og ut sideristen.
En del av settefiskanlegget, der øyerognen klekkes og plommesekkyngelen lever til den flyttes tl startfôringsavdelingen. Klekkeriet kan innredes på ulike måter, men det vanligste er klekkerenner hvor rognen kan klekkes og oppbevares fram til startfôring. Etter innlegging skal rognen ligge mørkt. Døde rognkorn blir hvite og må fjernes ved hjelp av en hevert.
< Klekkeutstyr
Skap for utklekking av yngel, der eggene ligger på brett som stables oppå hverandre i flere lag.
< Klekkeutstyr
Sylinder for modning av rogn fram til øyerognstadiet. En klekkesylinder kan ta opptil 30 liter egg, og eggene ligger i tykke lag. Før klekkingen må rognen overføres til en annen form for klekkesystem.
: utstyr for klekking av rogn
Utstyr for klekking av rogn i settefiskproduksjon.
: preparering av fisk for forlenget holdbarhet
Fiskekonservering er preparering av fisk som skal oppbevares i lengre tid. De mest brukte former for konservering er tørking, salting, hermetisering og frysing.
: tillatelse til å drive havbruk
Siden 1973 har oppdrett av fisk vært konsesjonsbelagt. Konsesjon er en tillatelse eller bevilling som man må ha for å drive en gitt næringsvirksomhet. Når det gjelder lakseproduksjon, finnes to hovedtyper konsesjoner; for settefisk og for matfisk, og en særskilt for produksjon av stamfisk. I tillegg finnes særskilte konsesjoner som såkalt "grønn konsesjon" og utviklingskonsesjon.
: sjøpiggsvin med bolleformet kalkskall tett...
Sjøpiggsvin med bolleformet kalkskall tett besatt med pigger, også kalt regulære sjøpiggsvin. Det er registrert ca. 1000 arter kråkeboller i verden, hvorav 16 arter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde (Echinus esculentus) og den grønne (Strongylocentrotus droebachiensis). Kråkeboller livnærer seg bl.a. av tare, sjøgress, diatomeer, andre evertebrater (inkludert kannibalisme), råtnende materiale og fastsittende alger.
< Flyndre
Benfiskart i flyndrefamilien. Den største av flyndrefiskene og Norges største benfisk. Kveite har vist seg å være en langt mer krevende oppdrettsart enn laksefisk i alle faser av produksjonen. Mange av utfordringene i produksjonen av stamfisk, egg og yngel er i ferd med å bli overvunnet, og det forventes en sterk økning i produksjonen etter hvert.
< Parasitt
Lite hoppekrepsdyr som lever som parasitt i huden hos laksefisk. Lakselusen er naturlig forekommende for vill laks og sjøørret, men framveksten av en stor oppdrettsindustri har ført til en ekstern smittekilde av parasitten som er uavhengig av mengden villfisk. Lakselus spiser vertens slim, skinn og vev, og forårsaker sår og vevsskader. I oppdrettsnæringen brukes ulike metoder for å holde antallet lakselus nede, blant annet biologiske (rensefisk), mekaniske (ulike former for børsting eller spyling) og medisinske (lakselusmidler).
: larve av lakselus
Larve av lakselus, begrepet er ofte brukt om de stadiene der lakselusen er frittsvømmende og spres passivt med vannstrømmene; Nauplius I og II.
: landbasert anlegg for lagring av fôr og utstyr...
Lagerbygg på land i tilknytning til kystnært oppdrettsanlegg som ikke har fôrfåte, for oppbevaring av fôr og utstyr.
I arbeid...