: redskap for opphenting av fisk fra vann,...
< Virussykdom
Virussykdom forårsaket av et orthomyxovirus, genus ISA-virus som er beslektet med influensavirus. ILA er en generalisert infeksjon (dvs. septikemi) og målcellene for infeksjonen er endoteliale celler som kler den indre veggen av blodkar og i hjertet. Symptombildet er karakterisert ved anemi, væskefylt bukhule (ascites), svullen milt og blødninger i øye, hud og bukhinne. Blødninger i nyre, lever eller tarmvegg er ofte typiske funn ved undersøkelser av vevssnitt (histologiske undersøkelser). I uttalte tilfeller ses lokal vevsdød (nekrose) i lever og/eller nyre.
< Virussykdom
Virussykdom forårsaket av et virus tilhørende gruppen aquabirnavirus. Hos laksefisk er IPN best beskrevet som en akutt, smittsom sykdom som vanligvis angriper unge laksefisk i intensivt oppdrett. Ved oppdrett av atlantisk laks har sykdommen også blitt et betydelig problem hos større laks etter at den er satt i sjøen. IPN hos laksefisk er bl. a. karakterisert ved korketrekkeraktige svømmebevegelser og utspilt buk. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til 80–90 % avhengig av virusstamme, fiskestamme, miljø, mv. Det finnes ingen effektiv behandling, men flere vaksiner mot IPN er i bruk. Arbeid pågår med å avle frem fisk som er resistente mot IPN.
Lagring av rogn før klekking.
Innretning der akvakulturdyr kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
Etter slakt og sløying legges laksen i isoporkasser med is før transport.
< Bakteriell sykdom
Bakteriesykdom forårsaket av Vibrio salmonicida. Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «Hitrasyke». De kliniske symptomene er ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige. Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig. Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
< Skjell
Kamskjell hører til muslingfamilien. De kan hoppe langs havbunnen ved å åpne og klappe sammen skallene, men kan også feste seg til underlaget ved byssustråder. Kamskjell er meget utbredt i havet, og det finnes flere arter langs Norges kyst. Flere av dem er spiselige. Det største i våre farvann er stort kamskjell, Pecten maximus. Kamskjell som matvare omsettes først og fremst etter fangst, men det foregår også oppdrett. Kamskjelldyrking baseres på kunstig klekket yngel og havbeite. Yngelen settes ut på havbunnen, og skjellene høstes når de er utvokst - dette tar omlag fem år.
< Virussykdom
Kalles også CMS eller «hjertesprekk», og er en kronisk hjertelidelse hos oppdrettslaks. Sykdommen oppdages vanligvis ikke før i sluttstadiet av sykdomsutviklingen da tilsynelatende frisk fisk dør av akutt hjertesvikt. Vanligvis er det stor laks i sjøvann som rammes. Ved obduksjon finner en gjerne at hjertesekken er full av blod/blodkoagler som følge av at forkammeret har sprukket. Årsaken er foreløpig ikke kjent, men man mistenker at sykdommen er smittsom og forårsaket av et virus.
Kjønnsmodning av oppdrettsfisk er ikke ønskelig ettersom det fører til vekttap, redusert slaktekvalitet og ofte økt dødelighet. Kjønnsmoden ørret og laks mister dessuten evnen til å regulere vann- og saltbalansen i sjøvannet, og vil etter hvert kunne dø av vanntap dersom de blir holdt i merd i sjø.
Bro fra land eller fôrflåte ned til et stålanlegg, for kjøring med truck og liknende.
< Klekkeutstyr
En bakke for utklekking av øyerogn, ofte står klekkebakker i en klekkerenne. En klekkebakke har tre komponenter i tillegg til selve bakken; en finperforert rist i bunnen som vannet fra klekkerennen skal gå opp gjennom, en substratmatte over denne (for eksempel en vanlig dørmatte med tett plastbust) som fungerer som støtte og gjemmested for den nyklekte yngelen, og en grovperforert rist av plast som ligger løst oppå substratet; på denne risten legges rognen. Når yngelen klekkes vil den søke gjennom hullene og ned i substratet.
< Klekkeutstyr
Innsats i klekkerenne, for utklekking av yngel.
< Klekkeutstyr
System for utklekking av yngel; klekkerenner med løse innerbakker. Rennene monteres gjerne to og to i bredden og i flere høyder. Klekkerennen er en lengdestrømsrenne, der vannet kommer inn i den ene enden og renner ut i den andre. Klekkebakkene har én rist i bunnen og én i siden, slik at vannet tvinges under bakken, opp gjennom risten i bunnen og ut sideristen.
En del av settefiskanlegget, der øyerognen klekkes og plommesekkyngelen lever til den flyttes tl startfôringsavdelingen. Klekkeriet kan innredes på ulike måter, men det vanligste er klekkerenner hvor rognen kan klekkes og oppbevares fram til startfôring. Etter innlegging skal rognen ligge mørkt. Døde rognkorn blir hvite og må fjernes ved hjelp av en hevert.
< Klekkeutstyr
Skap for utklekking av yngel, der eggene ligger på brett som stables oppå hverandre i flere lag.
< Klekkeutstyr
Sylinder for modning av rogn fram til øyerognstadiet. En klekkesylinder kan ta opptil 30 liter egg, og eggene ligger i tykke lag. Før klekkingen må rognen overføres til en annen form for klekkesystem.
: utstyr for klekking av rogn
Utstyr for klekking av rogn i settefiskproduksjon.
: preparering av fisk for forlenget holdbarhet
Fiskekonservering er preparering av fisk som skal oppbevares i lengre tid. De mest brukte former for konservering er tørking, salting, hermetisering og frysing.
I arbeid...