: Orientalsk spiseredskap.
Spisepinner brukes parvis, og de er gjerne laget av bambus eller bein.
Spiseskje
Matskei
Nynorsk
Beinskei
Etarskei
Grautskei
Hornskei
Mellomskje
Spiseskei
Spon (om spiseskje av tre)
Suppeskje
Treskje
Treskei
: Skje til å spise suppe, grøt og lignende mat...
Spiseskjeenes form og størrelse varierer sterkt med moten og med materialet de er laget av. De fleste spiseskjeer er laget av metall, men tidligere var skjeer av tre eller horn også mye brukt.
< kiletrøye
Utspilt kiletrøye. Kan være kort, halv-sid eller sid. Å stegle betyr å spile ut.
: instrument for måling av hastigheten av vann i...
Måling kan finne sted ved å registrere omdreininger av kopper eller propeller som strømmen treffer, ved å måle avkjøling av en oppvarmet plate i strømmen, ved måling av Doppler-effekten med lydsignaler i strømmen, eller ved et hvilket som helst annet tilsvarende apparat.
: Skje til å strø sukker på grøt og desserter med.
Strøskjeer har et dypt, gjennombrutt blad, men formen kan variere. det kan være vanskelig å skille strøskjeer fra punsjesiler, men punsjesilene har gjerne større blad med større hull.
: Klype til servering av sukkerbiter.
Sukkerklyper kan ha tre hovedformer, slik tegningene viser. Isklyper kan ha samme form, men de skiller seg klart ut i størrelse.
: Skje til å servere sukker med.
Sukkerskjeene har et karakteristisk skaft som er bøyd i løkke. Saltskjeer og teskjeer kan være laget som sukkerskjeer i miniatyr.
Suppeøse
Suppeause
Nynorsk
Buljongøse (om små suppeøser)
Terrinøse
Grøtskje
: Stor øse til servering av suppe, grøt o. l.
Suppeøser forekommer i to hovedformer: en med et rundt, ovalt eller skjellformet, dypt blad; en annen med form som en står spiseskje. Suppeøser er oftest laget i metall, men det finnes også suppeøser i keramikk.
Syltetøyskje
Syltetøyskei
Nynorsk
Geléskje
Konfektskje
Marmeladeskje
: Skje til servering av syltetøy, gelé, konfekt...
Syltetøyskjeenes form , størrelse og bruk kan variere sterkt,. Men en hovedregel er at betegnelsen brukes om skjeer som er kortere en 15. cm og at formen på bladet er rundere eller på annen måte skiller seg fra skjeer til å spise med.
< Livplagg [sv]
Syrtut, från franskans "sur tout" (ovanpå allt) är en livsydd lång överrock med långa skört, slag och en eller två knapprader. Plagget användes under 1700-talet framförallt av officerare och inspirerade under 1800-talet civila långrockar och blev ett vanligt borgerligt ytterplagg. Syrtuten ersattes 1858 vid kavalleriet av bigeschen.[sv]
: Sil til å ta bort tebladene ved servering av te.
De fleste tesiler har skaft i siden, men enkelte tesiler har en klemme til å henge silen fast med i tuten på tekannen.
Teskje
Teskei
Nynorsk
Kaffeskje
: Liten skje til å røre i te, kaffe og andre...
Form og størrelse på teskjeer varierer i takt med motene for spiseskjeer. Det finnes også teskjeer med skaft bøyd i løkke slik som sukkerskjeer. I moderne bestikk skiller produsentene ofte mellom teskjeer og kaffeskjeer, som er noe mindre. Men begge typer brukes om hverandre, og kaffeskjeer er derfor ikke skilt ut som egen gruppe i nomenklaturen.
: Glass til å sette fram teskjeer i.
: Sylinderformet kopp til å sette fra teskjeer i.
Teskjekopper er gjerne laget av metall.
: Kurv til å sette fra teskjeer i.
Teskjekurver er gjerne laget av metall eller glass.
: Stativ til teskjeer eller mokkaskjeer.
Teskjeoppsatser er gjerne runde med en beholder av glass eller metall i midten. Beholderen er ofte brukt til sukker, men det er mulig at den tidligere kan vøre brukt til vann for å skylle teskjeene i.
tobladlue
tobladlue
Nynorsk
tobladhue
tobladhuve [nn]
tobladluve [nn]
tubladhue - Sør-Fron (Dialekt (DIAL))
rundlue - Hedmarken (Dialekt (DIAL))
< lue
Lue sydd av to symmetriske stykker.
Toddiskje
Toddiskei
Nynorsk
Groggskje
Longdrinkskje
Punseskje
: Skje til å røre i toddi og andre drikker som...
Toddiskjeer har langt skaft men skjeblad på størrelse med teskjeer. Toddiskjeer lan ha gjennombrutt blad, og enkelte typer har sugerør i skaftet.
: Stav til å røre ut sukker i toddiglass...
< Huvudbonad [sv]
Tolpak är en hög mössa av skinn med nedhängande klädespung, kallad flamma, samt en lång banderoll och hög ståndare. Mössan bars vanligen av husarer men i Ryssland i mitten av 1800-talet även av kosacker. I Sverige infördes tolpak samtidigt med den egentliga husarinrättningen vid 1700-talets mitt och återkom i början av följande århundrade vid Smålands dragoner.[sv]
I arbeid...