: matforgiftning etter inntak av blåskjell...
Forgiftning av blåskjell er forårsaket av en type planteplankton som produserer nervegift. Blåskjellforgiftning kan skje når det er mye av disse planktonalgene i sjøen, særlig i mai - juni. Planktonalgene er ikke skadelige for blåskjellene, men giften akkumuleres i skjellene, slik at mennesker som spiser dem kan oppleve svimmelhet og lammelser - i verste fall kan det ende med døden. Om skjellene høstes i vinterhalvåret har skjellene selv kvittet seg med giften, men faren er tilstede når skjell høstes i perioden april til september.
< Skjelldyrking
Blåskjelldyrking er i prinsippet svært enkelt; man henger ut tau (yngelsamlere) i sjøen om sommeren, til den tiden da blåskjellyngelen setter seg. Blåskjell fôres ikke, men lever av alger som finnes i havet. 2-3 år senere kan man høste blåskjell. I større målestokk kan blåskjell dyrkes på bunnen, på påler, under flåter, ved hjelp av bøyer og utriggere fra land, og så videre.
: Påslag av blåskjellarver på not
Påslag av blåskjellarver. Larvene kommer med strømmen og fester seg på notveggen. Drar man hånda over notlinet føles de små blåskjellene som sand, enda før de blir synlige. De vokser fort og kan skape store problemer hvis de ikke blir fjernet. Nye påslag kan forekomme flere ganger i året.
< Leppefisk
Benfiskart i leppefiskfamilien. Hunnen som er svært ulik hannen i farge og delvis i form kalles rødnebb.
: avvikling av drift på en lokalitet for en...
Å avvikle drift av en lokalitet og tømme anlegget for fisk kalles brakklegging. For å redusere smittefaren brakklegges lokalitetene regelmessig. Etter hver produksjonssyklus tømmes anlegg for fisk i minst to måneder, slik at eventuell sykdom ikke overlever fra en fiskegruppe til en annen, og av hensyn til bunnmiljøet. Ved behov kan Mattilsynet vedta brakklegging av et eller flere anlegg.
: sjøvann med saltinnhold på 0,5–30 ‰
Sjøvann som på grunn av tilløp av ferskvann (fra elver eller isbreer) er mindre saltholdig enn alminnelig sjøvann.
: fiskeart som tåler stor variasjon i saltinnhold...
Fiskearter som tåler store variasjoner i vannets saltinnhold. Noen av disse kan leve både i fullt sjøvann og i ferskvann.
: benfiskart i sildefamilien
Benfiskart i sildefamilien. En av de alminneligste sildefisker i norske farvann. Den er viktig som matfisk, særlig i hermetikk, men kan også være en bestanddel i fôr til oppdrettsfisk.
< Fiskeanatomi
Finner plassert på begge sider av fiskekroppen, vanligvis like bak gjellene. Brystfinnene brukes til å skape framdrift og å holde balansen.
: spesialfartøy for transport av levende fisk
Fartøy for transport av levende fisk, som regel med smolt fra klekkeri til oppdrettsanlegg i sjø, eller med slaktemoden fisk fra oppdrettsanlegg til slakteri. Båten har rom (brønner) fylt med sjøvann, og det strømmer nytt sjøvann inn foran og bak når båten går. Brønnbåten kan ha en tellemaskin som registrerer nøyaktig hvor mange fisk som settes ut.
< Fiskeanatomi
Underside/mageregion på dyr og fisk.
< Fiskeanatomi
Parede finner plassert under fiskens buk, under og/eller bak brystfinnene.
< Fiskematprodukt
Avskjær fra fiskens buk, selges blant annet til det asiatiske markedet.
: Kjertel hos laks
Kjertel hos laksen. Fordøyelsesenzymene i bukspyttkjertelen er nødvendige for at fisken skal klare å nyttiggjøre seg fôret. Bukspyttkjertelens funksjon ødelegges av sykdommen PD (pancreas disease).
< Dambruk
Basseng i dambruksanlegg for rensing av brukt prosessvann før det slippes ut. Her skal næringsstoffer, organisk og partikulært stoff fjernes.
: Forholdene på havbunnen under oppdrettsanlegg
Forholdene på havbunnen under eller i nærheten av oppdrettsanlegg, med tanke på bunnfall av fôrrester og ekskrementer. Overvåkes ved hjelp av B- og C- undersøkelser av sedimentprøver. Gode bunnforhold er avgjørende for at anleggene får fortsette driften.
< Lodd
Lodd som festes nederst i notposen i merden og holder posen utspilt og nede i vannsøylen.
: innfestingsløkke mellom merdsystem og notpose
< Flytemerd
En del av merden; ring som holder notposen stram slik at den ikke kollapser over fisken. Har samme omkrets som flytekragen øverst i merden, men ligger på 12-15 meters dyp.
< Merd
Kjetting som går mellom flytekrage (på overflaten) og ned til bunnringen.
I arbeid...