Totningen Ole Fredrichsen startet Nora Mineralvandfabrik, som vokste til å bli landets største bryggerikonsern, i dag under Orkla. Navnet lever videre som merke på bl.a. syltetøy og saft, surkål og sylteagurker.
Forretningsmann
F.H. Frølich var handelsborger i Christiania fra 1835, drev variert håndverks- og fabrikkvirksomhet i Kirkegaten 34, fra 1844-1858, da bygget gikk med i den store bybrannen. Han grunnla og drev også fabrikker andre steder i byen og utover landet. Frølich ønsket å erstatte utenlandske varer med norskproduserte. Han var med på å starte Oslo Handelsforening, og jobbet gjennom denne på å bygge ut landets forsikringsselskaper, bankvesen, skipsfart og jernbane. Christiania Bank og Kreditkasse ble grunnlagt i 1848 som landets første forretningsbank. Han var også medlem av bystyret og grunnla parkanlegget på St.Hanshaugen, og Frølich-byen på Lovisenberg, som var et tiltak for sosial boligbygging med hus bygget i leire.
Industrileder
F.H. Frølich var utdannet maskiningeniør ved Kristiania tekniske skole og elektroingeniør ved den tekniske skole i Hannover. Han var ansatt ved EAG Lalmeyr & Co., Frankfurt am Main, med å bygge opp Wiesbaden elektrisitetsverk, i 1899 var han tilbake i Norge for å bygge kraftverk under industrialiseringen på Notodden.
Fra 1913 var han direktør for Bryn-Halden Tændstikfabrik og for Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik fra 1926 til 1946. Frølich opprettet et hjelpefond gjennom Institusjonen Hjelpestikker.
Han var sønnesønn til F.H. Frølich.
Ingeniør
Erling Gjestland har gått Kristiania tekniske skole, med avgangseksamen som bygningsingeniør i 1898. Han studerte deretter ved Technische Hochschule i München og Dresden. Han var ansatt ved jernbaneanleggene og jernbaneundersøkelsen, Kristiania kommunale ingeniørvesen. Bygget utvidelsen av Tinfos kraftanlegg. Han kom i 1907 som bygningsingeniør til Rjukan, og bygget i perioden 1914 til 1918 Fløibanen i Bergen. Opprettet i 1914 egen konsulentvirksomhet samme sted. Han har bygget en rekke større og mindre anlegg på Vestlandet.
Ingeniør Direktør
Tormod Gjestland var utdannet som elektriker ved Skienfjordens mekaniske fagskole. Han arbeidet på Bergensbanen og hos Siemens i Kristiania før han kom til Hydro i 1908. På Rjukan fikk han ansvaret for å føre strømmen fra Vemork til fabrikkene på Rjukan. Dette var etter sin tid et pionerprosjekt.
Gjestland ble med årene driftsbestyrer for kraftstasjonene i Vestfjorddalen. I 1928 ble han utnevnt til byggeleder for nyanleggene på Herøya, og året etter ble han ansatt som direktør for Eidanger / Herøya salpeterfabriker. Han var direktør på Herøya fram til pensjonsavgang i 1953.
Jurist Direktør
Juristen Karl Glad ble ansatt i Aker i 1972, og satt som toppsjef for konsernet fra 1980 til 1991. Gjennom hele 1990-tallet var han adm.dir. i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Har også hatt en rekke styreverv.
Industrileder
Dansken Knud Graah kom til Norge i 1833, startet i 1946 og ledet helt til i 1906 det som ble en av de største tekstilfabrikkene i Norge, Nedre Vøiens Bomuldsspinnerie, senere Graahs Spinneri.
Hansen, Hans Abraham (1815 - 1894)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Jurist Politiker
Jens Chr. Hauge markerte seg først som Hjemmefronens reelle leder under okkupasjonen. Det første etterkrigstiåret tilhørte han Arbeiderpartiets indre krets, og satt som forsvarminister og justisminister. Fra 1955 drev han som advokat, men fikk gjennom flere tunge styreverv i særlig statlige bedrifter stor innflytelse over industripolitikken.
Militær Skipsreder Godseier Forretningsmann
Caspar Herman Hausmann grunnla jernverket på Eidsfoss. Den gang hørte Eidsfoss inn under Jarlsberg grevskap og Hausmann måtte derfor forhandle med grev Wedel Jarlsberg om å anlegge et jernverk der.
Ingeniør
Heggstad var bygningsingeniør og professor ved Norges tekniske høgskole. Etter å ha utdannet seg ved ingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt og tatt eksamen i 1896, studerte han 1899–1900 ved den tekniske høyskolen i Dresden (nå Technische Universität Dresden).
Han var ansatt som ingeniør i Kanalvesenet (forløper til dagens Norges vassdrags- og energidirektorat) 1897–1902, og var deretter ingeniør ved Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania. Han arbeidet som konsulent ved forskjellige kraftutbyggingstiltak, blant annet fra 1903 som leder for reguleringen av Møsvatn i forbindelse med utbyggingen på Vemork kraftstasjon.
Fra 1912 var han professor i vassbygging ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) og seinere rektor ved NTH. Han deltok i utbyggingen av Kykkelsrud kraftverk. Senere ble han ansatt i Hydro i den første fase av utbyggingen av kraftstasjonene som skulle skaffe elektrisk kraft til Hydros fabrikkanlegg på Rjukan. I 1907 - 30 år gammel – ble han satt til å lede byggingen av dammer og tunneler som skulle gi vann til Vemork kraftstasjon (1911). Senere fikk han tilsvarende lederansvar for bygging av Såheim kraftstasjon på Rjukan.
Forretningsmann
Adam Hiorth var en av pionerene i oppbyggingen av tekstilindustrien i Norge på midten av 1800-tallet. Hiorth tok 1845 initiativet til opprettelsen av Nydalens Bomuldsspinderi ved Akerselva noen kilometer nord for Christiania.
Ingeniør Forretningsmann Industrileder
Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft og mineralressurser. Etter praksis ved Kværner Brug utdannet han seg til ingeniør ved Chalmerska Institutet i Gøteborg fra 1871 til 1873. I 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi. I 1892 greide Frederik Hiorth sammen med noen slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han selv ble administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning - F.Hiorth, Ingeniørkontor.
Ingeniør
Holmboe ble i 1894 ingeniør utdannet fra Bergen tekniske skole (etablert 1875) og i 1897 fra den tekniske høgskolen i Berlin, i dag kjent som Technische Universität Berlin. Han jobbet også i et tysk ingeniørfirma på den tiden, men meldte i 1899 overgang til Sam Eydes ingeniørkontor i Kristiania, før han i 1905 fikk jobb i Hydro. Holmboe ledet forberedelsene til bygging av jernbane fra Notodden til Rjukan og var byggesjef for Tinnosbanen. Han var Rjukanbanens baneingeniør fra åpningen i 1909 til 1912 og deretter driftsbestyrer fram til 1929.
Holta, Halvor Bjørnsen (1896 - 1979)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Holta, Ole H. (1924 - )
Holta, Ole H. 1924-
Navneform fra kilden VIAF
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Holta, Ole Halvorsen (1851 - 1928)
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Industrileder
Holte, Johan Berthin (1915 - 2002)
Holte, Johan B
Holte, Johan B., 1915-2002
[Engelsk]
Holte, Johan B., 1915-2002
[Tysk]
Namneform frå kjelda VIAF
Namnform från källan VIAF
[Svensk]
Name form from the source VIAF
[Engelsk]
Nimekuju allikast VIAF
[Estisk]
?Namnform från källan VIAF
[Finsk]
Direktør
I arbeid...