Like mellom den travle rundkjøringen ved Nydalen og kulverten til T-baneringen, mellom BI og Storosenteret, ligger et lavt industribygg i rød tegl. Her lå Slipeskivefabrikken som produserte slipemidler for industrien og håndverk til den ble kjøpt av en konkurrent i Fet og flyttet i 1986.
Firmaet drev produksjon av speil, samt sliping av glass. Fabrikken hadde egen avdeling for reklame som omfattet speilreklame, plastisk reklame, innramming av plakater, samt rammefabrikk. Det ble produsert barberspeil, speil til bad, veggspeil, ovale og firkantede, kaminspeil, hallspeil og konfeksjonsspeil.
Den Norske Trikotagefabrik er ein tidlegare trikotasjefabrikk i Drammen, som blant anna produserte undertøy, golfjakker, gensarar, badedrakter, ytterklede, kjolar og metervare. Bedrifta hadde 100 tilsette i 1970, og produserte blant anna i merkevara Palmett.[nn]
Parfymefabrikk og import. Firmaet ble grunnlagt i 1901 av franskmannen Auguste Desmoineaux. Virksomheten omfattet først vinhandel, senere også parfymeagenturer og konsentrerte seg senere om produksjon og import av parfymeartikler.
Selskapet hadde aluminiumsfabrikker i Eydehavn og Tyssedal. Selskapets formål var opprinnelig å produsere aluminium nitrid ved verkene i Eydehavn etter Serpeks metode. I stedet ble verket i oppført for fremstilling av metallisk aluminium av importert aluminiumoksyd. Ved fabrikken ble det også fremstilt elektroder til bruk ved verket i Tyssedal. Anlegget i Tyssedal ble bygget under 1. verdenskrig.
Firmaet hadde trykkeri, bokbinderi og linjeranstalt og produserte vanlige trykksaker, protokoller, kartotekkort, skillekort, vertikalmapper, løsbladskjemaer ogskjemaer for bokholderimaskiner.
I 1930 overtok Melkeforsyningen i Oslo den private meieribedriften C. Tuft i Oslo, som hadde sju større underleverandører i hele Østlandsområdet. Tuft hadde vært først ute med iskremproduksjon i sitt anlegg i Thorvald Meyersgate 76, og det var videreføring av dette som førte Melkeforsyningen inn i iskrem-bransjen. Melkeforsyningen registrerte Diplom-Is som varemerke for sin iskrem.
DNN sine fabrikkar i Eydehavn og Tyssedal starta som dei største aluminiumsfabrikkane i verda og enda opp som dei minste. Fabrikken i Tyssedal var i drift frå 1916 til 1981. DNN produserte for eksport og hadde for det meste utanlandske eigarar. Utviklinga på 1970-talet var lenge usikker i Tyssedal og skapte stor uro lokalt og politisk. Fabrikkanlegget blei rive i 1981/82. Både i Tyssedal og i Eydehavn blei fabrikken kalla ”Nitriden”. Offisielt var namnet Det Norske Nitridaktieselskap, forkorta DNN AS, og frå 1970 DNN Aluminium A/S. ”Nitriden” var ei hjørnesteinsbedrift og den største arbeidsplassen i Tyssedal. På 1980-talet kom eit ilmenittsmelteverk på same området.[nn]
Dovre Fabrikker er en tidligere trikotasjefabrikk i Lillestrøm, kjent for herreundertøy og helsetrøyer. Den ble etablert som Lillestrøm Trikotagefabrik i 1922, skiftet navn til Dovre Fabrikker i 1961, og kjent for varemerket Dovre.
På 1970-tallet hadde Drammen et skipsverft som gjorde seg internasjonalt kjent for å bygge store kjøle- og fryseskip av eget design. De fleste ble levert til utenlandske redere. Skipsbyggeriet Drammen Slip & Verksted var i lang tid et industrieventyr, eiet og ledet av to generasjoner Berg. I en periode var bedriften den tredje største industribedrift i Buskerud fylke.
Historien om glassverket på Tangen i Drammen varte i 116 år. Verket utviklet seg fra ren håndverksproduksjon av flasker og småglass til å bli det eneste glassverket i Norge som har produsert vindusglass med maskiner. Vindusglass fra Drammen hadde en meget høy markedsandel på hjemmemarkedet. På 1960-tallet kom franske eiere inn, men verket ble utkonkurrert på slutten av 1970-tallet.
Et lite jernstøperi på Tangen ble kimen til en av landets største verkstedbedrifter i sitt slag. Fra 1890-årene var virksomheten en mangesidig teknologibedrift av høy rang og i perioder senere var ”støperi” byens største industribedrift. Sett i ettertid er det gjerne bedriftens kjølemaskineri som trekkes fram som det gjeveste. Andre snakker om kranene eller veiskrapene. Historieinteresserte med andre lidenskaper vil peke på at det ble støpt ovner i 130 år.
OBS! KulturNav er ikke fullt støttet av din nettleser. For korrekt funksjonalitet anbefales nyere Chrome, Firefox, Safari eller Internet Explorer 10 eller senere.